Tilgivelse, hva er det og hvordan klare det?

brenne | March 22nd, 2013 - 10:46

Tilgivelse er fundamentalt for å kunne leve. Men vi berører ofte bare en overflate på hva det innebærer. Jeg tror at hvis vi tar til oss hva Jesus sier om tilgivelse vil det har enorm betydning for hvordan vi lever.

Talen kan høres her: http://sdrv.ms/YQqWRB

Leses her..

 Lukas 15,11-24 11

Jesus sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til ham: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
20 Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» 22 Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.

Dette er ikke en uttømmende preken om tilgivelse, men jeg skal løfte fram   3  sider ved tilgivelse fra  denne lignelsen. 3 veldig viktige sider:

De 3  er:  Ta alltid initiativet til å tilgi.  Bær smerten ved å tilgi.  Få den indre kraft til å tilgi.

Ta initiativet til å tilgi

 

Her i fortellingen er det faren som løper til sønnen.   Han kaster seg om halsen på ham og kysser ham. Det er ganske heftig.

Tenk deg at du er en far og sitter ved kjøkkenvinduet hjemme og ser din voksne tullebukk av en sønn,  komme  nede i veien,   en lømmel som har tatt familiens penger, dratt av gårde og sløst dem bort i et vilt festeliv, hva vil du da tenke?   Er det første du tenker: å  hei, her  kommer min sønn, nå har han sikkert omvendt seg og kommer for å starte et helt nytt liv?

Jeg  tror kanskje ikke du ville tenkt det. Jeg ville tenkt: nå kommer han for å be om mer penger. …

Men Faren som Jesus beskriver her, han hiver seg rundt, løper ut og tilgir, uten at han i det hele tatt har peiling på hva sønnen tenker på. Om han har omvendt seg eller om han vil be om mer eller hva han har i sinne, vet han ikke.

Det er egentlig ganske  sjokkerende det Jesus forteller her:   Faren ber ikke  sønnen om å omvende seg.  Han sier ikke nå må du be om tilgivelse for det du har gjort.     Han setter ingen betingelser: han bare tilgir.

Det er virkelig noe å legge merke til.

Faren tilgir før sønnen har bedt om noe som helst.

Tilgivelsen er der før sønnen får sagt noe. Tilgivelsen slår til først, om jeg kan bruke et sånt utrykk. Faren har initiativet dette. Han overrumpler sønnen med tilgivelse.

Hvorfor er det viktig å legge merke til?

For:   Jesus sier  markus 11,25   Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham,

Hvis du står og ber, og kommer på at det er noen du kan anklage for noe: så tilgi dem, med en gang.  Han sier ikke, hvis du ber og kommer til å tenke på noen som har syndet mot deg, eller som har gjort noe galt mot deg – så gå til dem og be dem omvende seg og så tilgi dem,   han sier ikke dersom de omvender seg så tilgi, eller dersom de ber om tilgivelse så tilgi.   Han sier, tilgi dem, med en gang  når du kommer på å tenke på dem!

Det er offensivt! Og det er hva denne faren her gjør. Lignelsen illustrerer hva Jesus ber oss om å gjøre!

Men er det sånn vi gjør det?

Når du har krangla med kona? Når noen har såret deg?  Når du har noe i mot noen på jobb eller i familien, eller naboen.

–          Han såret meg, da er det han som må komme å be om unnskyldning!

–          Men det var jo han som begynte.  Jeg tilgir gjerne, – men da må han først komme å be om tilgivelse.

–          Altså jeg  vil gjerne få dette i orden igjen jeg. Men da må hun først innrømme at det hun gjorde var galt.  Da tilgir jeg mer enn gjerne.

-Det er ikke det Jesus sier: Tilgi du, med en gang!

Du skal ikke vente på at de gjør noe,   Du skal ikke vente ved kjøkkenvinduet  til de har ringt på og stotret fram et unnskyld.  Tilgi du med en gang.

I matt 18 sier Jesus  Dersom din bror gjør en synd *mot deg•, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.

I Matt 5 sier Jesus  ”Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!

 

Altså hvis noen synder mot deg, skal du gå til dem , og hvis du har syndet mot noen skal du gå til dem, da også.  Uansett hvem sin feil det er så skal du ta initiativet. Du skal tilgi, du skal være først med tilgivelse og forsoning.

Her ligger mye av problemene våre, i eget liv i familie, i menighet , i verden.  Vi tenker det er hans skyld, han må ta initiativet.   Det var ikke jeg som begynte, så  hun må vise at hun vil noe annet.

Vi tror kanskje at vi har en tilgivende holdning: vi sier og tenker: jeg vil gjerne tilgi, jeg vil gjerne ha forsoning, men han eller hun må først komme til meg. Men hva tenker den andre,   han som har skylden, hva tenker han?   –  At det var du som begynte, at det er du som skal komme først.

Jammen det han han jo ingen grunn til.   Nei, ikke i ditt hode, mens i hans hode er det sånn.

Er det rart det blir problemer?     Vi synker ned i verre og verre  relasjoner mens vi tenker at vi er da tilgivende, bare den andre kunne vært like tilgivende som meg og kommet først.

Menneskets hjerte er mer svikefullt enn noe annet, sier Jeremia.   Ja.   Det vanlige  oppførselen ,  den vanlige måten å tenke på,vil ikke fungere,    det blir bare en fortsettelse av Adam og Evas ansvarsfraskrivelser.

Vi må se hva den siste Adam viser oss.  Hva Jesus viser oss.  Han sier:

 

 Gå du først, uansett, enten det er din feil, eller den andres feil, enten du begynte eller han begynte. Det spiller ingen rolle. Du skal ta initiativet, Du skal være først med tilgivelse  uansett! Du skal ikke vente passivt til den andre tar det første skrittet. Du skal være på offensiven.

 

 

Nr 2

Bær smerten i tilgivelsen.

 

Det er to måter den yngste broren har syndet mot faren sin.

For det første økonomisk. Han tok 1/3 av formuen til familien og brukte det opp.

I stedet for å bidra til familiens fremgang, tar han 1/3 av alt de eier og sløser det bort i tullball, i spill, fest og umoralsk liv. Og det er borte. Han reduserte familiens formue og kan ikke gi det tilbake igjen.  Det er synd. Det er å påføre faren smerte og skade.

For det andre: så syndet han mot Farens ære.      Det er kanskje litt vanskeligere for oss å se.  Men Jesus levde i en kultur der skam og ære var veldig viktig.   Sønnens oppførsel vanæret familien kolossalt.    I all offentlighet ønsket ham død, tok pengene og brøt ut av familien. Det var en ydmykelse av faren.  Han mistet ansikt, han mistet ære, han mistet respekt, han mistet sin status i  samfunnet.  Det er forferdelig nedverdigende for faren.

Det sønnen gjør, er ikke bar å ta fra ham penger, men å ta fra ham ære og respekt.  En ting er å leve med en mindre formue, men mye verre var det å fortsette å leve i et slikt samfunn og å ha mistet sin sosiale posisjon, sitt rykte og respekt!

Sønnen skjønner dette:    Han ser at han har syndet mot faren på to måter  og han vil gjøre opp for seg for begge deler.    For når han er på vei tilbake så sier han;   la meg få bli som en av leiekarene dine:  altså han vil ha jobb, så han kan betale tilbake det han skylder, rent økonomisk. Han vil gjøre opp for sin økonomiske synd.

Og han sier: jeg er ikke verdig til å kalles din sønn:     Han ser den synd han har gjort følelsesmessig og sosialt. Han anerkjenner det og  ydmyker seg  og sier han er ikke verdig. Du kan ikke kalle meg sønn, og jeg kan ikke kalle deg far slik som jeg har handlet.     Så her forsøker han å gjøre opp for det ved å legge seg flat, krype på bakken, ydmyke seg  for faren.

 

Men faren tillater ham ikke å gjøre det.

Og har er vi ved kjernen av tilgivelse.

 

–              Først må jeg si noe:  Dette er en lignelse som Jesus kommer med.  Han laget denne historien for å lære oss noe. Noe, ikke alt.   Vi kan ikke bruke denne lignelsen til alt mulig. Vi må prøve å ta tak i hva var det Jesus ville lære oss ved denne lignelsen.  Og så må vi ikke la den lignelsen gi oss undervisning om noe helt annet enn det Jesus ga den til oss for.

–           F. eks ga  Jesus oss denne lignelsen for å undervise oss om oppdragelse?  Nei.  Så hvis du har et barn,   lite eller et voksen barn som har havnet på den kriminelle løpebanen, har blitt avhengig av stoff f. eks   Forteller da denne lignelsen deg hvordan du skal takle det?  Nei.  I oppdragelse av barn  eller i forhold til en som er narkoman er det noen andre ting du også skal ta med i betraktning.    Jesus fortalte ikke denne lignelsen med  dette formålet. Han fortalte denne lignelsen for å vise hvordan Guds tilgivelse er og hvordan vi skal tilgi mennesker som syndet mot oss.

 

Og det vi ser er:

at Faren løper til sønnen.   Dette er noe alle bibelfortolkere kommenterer:   Dette var noe uhørt.

I de dager var det slik at tjeneren var den som kom til sin Herre, aldri omvendt.  Den som var lavere i rang, var den som gikk til den som var høyere i rang.  Den som var høyere i rang han stod stille, satt på sin stol eller var i alle fall i ro og så kom den som var lavere i rang til den med høyere rang. Helst også med bøyd hode og overkropp så han viste  hvordan rangordningen var.

Men her er det faren som går til sønnen, som om Han er den som har den lavere rang og sønnen står over .  som om han er tjeneren og har den lavere posisjonen og sønnen har større verdighet og posisjon.

Og ikke bare det, han løper

Det var en ydmykelse for en voksen mann å løpe. De hadde kjortler, den gang, – lange vide kjortler. For å løpe måtte de løfte den opp og vise fram sine bare legger..

Barn kunne løpe, kvinner kunne løpe hvis de var unge,  men ikke en voksen mann, og absolutt ikke en patriark med verdighet.

Hva betyr det?

Han gjør ingenting av det man i den kulturen ville ha gjort for å gjenreise sin ære og  opprette den respekt som han skulle ha. Han  vil ikke at  sønnen skal bøye seg , ydmyke seg og krype for seg.    I den kulturen var det det minste som skulle til.  Han står ikke og venter på en total overgivelse fra sønnen.   Overhodet ikke.  Han tillater ikke sønnen å betale tilbake for sin ødelagte rykte.    Istedet ydmyker han seg selv.

Og  det andre :  han tillater ikke sønnen å betale tilbake for sin økonomiske synd heller.

Han sier: Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene

Ringen var det man undertegnet kontrakter med på vegne av familien.   Sønnen blir gjeninnsatt i familien med full myndighet,  og alle rettigheter.

Faren sier faktisk: jeg vil ikke at du skal betale tilbake det du skylder.

Jeg tar den kostnaden selv. Jeg skal bære kostnaden ved din synd.   Jeg bærer ydmykelsen  og det økonomiske tapet.  jeg tar opp  i meg vanæren du påførte  meg  – du skal ikke betale for den, jeg bærer den.    Du skal heller ikke betale for den økonomiske urett du har gjort. Jeg tar kostnaden, jeg reduserer min formue,  jeg bærer tapet, du skal ikke bære det, du skal ikke betale for det. Jeg gjør det.

 

Ser du?

 

Det er tilgivelse.   Det er å bære smerten, det er å ta opp i seg tapet som den andre har påført deg.

 

Når noen synder mot deg, så tar de alltid noe fra deg.

–          Det kan være penger, kanskje ikke så ofte. Men det er ditt rykte, din ære,   din tid,  din lykke, noen muligheter de tar fra deg,  eller kanskje en glede du har de tar fra deg.    Synd er alltid at du blir fratatt noe, og de skylder deg det de har tatt.    Det er alltid en gjeld.   De som har syndet mot deg, skylder deg noe:  de skylder deg penger, tjenester,  de skylder å gjenopprette ditt rykte,  de skylder deg tid,  nye muligheter i livet, de skylder deg noen år med glede fordi de tok fra deg flere år du kunnet hatt det mye bedre  osv.

–          Og det er to ting du kan gjøre med den gjelden:   du kan forlange at de betaler det de skylder deg ,  eller du kan betale det selv. Du kan bære tapet selv,

Hvis du sier jeg aksepterer  dette tapet i livet mitt, jeg lever med dette tapet, jeg tar det opp i meg, jeg tar opp i meg smerten fra det, jeg lever med det –    og du skal slippe å gjengopprette det du har tatt fra meg.   Da tilgir du.Det er tilgivelse.Å ta opp i seg smerte og tap Tilgivelse er å ta opp i seg smerte    –  ikke kreve den kompensert.Tilgivelse innebærer smerte og offer.  Det er den eneste måten tilgivelse kan gis på.

Det er  ikke så mange som velger den veien.  De fleste, når de har blitt syndet imot, vil kreve å  få igjen.

Hvis han har ødelagt mitt rykte, så vil jeg ødelegge hans, for på den måten i alle fall føle at jeg har fått noen igjen.  Hvis hun har tatt fra meg gleden, så skal hun få merke det–  for jeg får i alle fall igjen litt glede ved at hun også lider…

Sånn er ikke tilgivelse

Tilgivelse er å absorbere smerte, og ikke påføre  smerte

Det er kostbart,   det er et offer.  Det innebærer alltid en form for smerte.

 

Hvordan klarte faren å gjøre dette?

Etter alt hva denne sønnen hadde gjort,   med en gang han får se ham, så løper han ut og omfavner ham.  Hvordan kunne han det?

                Faren må ha tenkt ganske mye på sønnen sin etter at han dro – hvordan tenkte han på            ham?

Tenkte han på det forferdelige han hadde gjort. på hvordan han skulle få igjen, på hvordan sønnen  burde stilles til ansvar, bøye seg, innrømme sin synd, eller få noen håndflate slag i ansiktet  Hadde han spunnet rundt smerten og oppgjøret,   så ville han da sønnen dukket opp gjort det han tenkte på. gitt ham en omgang med filleristing, ydmyket ham, krevd oppgjør

At han ikke gjorde det  betyr at han må ha tenkt annerledes. Han har mesteparten av tiden omfavnet ham når han har tenkt på ham – så når han ser ham så gjør han det han har hatt i sitt hjerte:  han omfavner ham.

Hva gjør vi når noen har såret oss og vi ikke tilgir ?   VI tenker på dem med sinne, med irritasjon og  setter   på en replay knapp i hode og ser for oss på nytt og på nytt hva de har gjort, nærer oss med tanker på hvordan de skal få igjen for det, dveler ved den smerten de har påført oss. Vi tenker på ting som vi syns bør skje med dem fordi de har vært så onde mot oss. –  da vil vi når sjangsen byr seg ta igjen,   lekke ut  i små bitre kommentarer i fellesskapet  eller i  høyrøstet sinne .  ut kommer det.

Men tilgivelse vil si at du tar opp i deg tapet og smerten, du gir fra deg retten å ta igjen, du gir fra deg ønsket om at det den andre skal betale.  Du ber for dem, du omfavner dem i ditt hjerte, du ønsker dem godt.  Og når du da møter dem så gjør du det du har gjort i ditt hjerte.   Du omfavner dem.

Faren betalte gjelden selv, han bar tapet, hans tok opp i seg smerten,  så han kunne blir forsonet med sønnen.

Det er tilgivelse.

 

Å  si dette i en forsamling er risikabelt.  Å si at for å legge ting bak deg  må du tilgi, At veien til forsoning, til ny glede i livet er å tilgi.   Å si at du må tilgi er ikke bare riske, et er farlig

Det er ikke lett å gjøre dette. Verken følelsesmessig, åndelig eller mennesklig.   Å kreve at noen gjør det kan påføre enda mer smerte, i noen sammenhenger er det rett å slett å betrakte som et overgrep.    Likevel,  det er sant at tilgivelse er veien til frihet. Men ingen kan tilgi uten å ha en indre kraft til å gjøre det.

 

Så nr 3   Å tilgi  må være  drevet innenfra

 

Tilgivelsen må være drevet innenfra.  Den kan ikke tvinges på deg utenfra

“Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham”.

Han fikk inderlig medfølelse med ham –   på engelsk står det  was filled with compassion

Det greske ordet er meget interessant. Jeg måtte jo slå opp litt her og der om dette ordet Splanchizomai – Det betyr at hele personligheten er  dypt og inderlig engasjert av kjærlighet  mot vedkommende. Det er i følge Barcley  det sterkeste ordet i  det greske språket for medlidenhet.

Og vi ser  hva det får faren til å gjøre:  han ser sønnen som har gjort så mye vondt mot ham og han blir fylt av inderlig medfølelse. Han løper ut, løfter opp skjortlen viser sine bare legger , han mister enda mer ære, han ydmyker seg, tar den lavere posisjonen av de to – Det må være en sterk indre kraft som får ham til å gjøre det.

Det er så stor smerte i å bli bedratt av en du elsker, det er mye verre det enn at en du ikke er                spesielt glad i, gjør noe vondt mot deg. Hvis en du er veldig glad i  bedrar deg, stjeler fra deg ,              ydmyker deg , vil du sannsynligvis ikke ha noe med det menneske å gjøre igjen.  Kanskje vil              du ikke engang ha å gjøre med noen andre heller, fordi du er redd for å bli syndet mot på nytt. For smerten er så stor at du vil for all del ikke oppleve dette igjen.

Faren her var dypt såret og kunne godt bli det igjen:  for denne sønnen, hvem vet om han ville gjort noe lignende på nytt?  Likevel løper han ut , ydmyker seg , slår armene rundt ham og kysser ham. Kysser står det,  faktisk og i forsterkende form.  I  den gresk norske bibelen står det : storkysser.   Sterk kjærlig, personlig nær omfavnelse.   Hvordan våget han det?   –    Drevet av inderlig medfølelse, en sterk kjærliget som kommer innenfra og engasjerer hele personligheten

–          Og noe enda mer interessant: Det er det ordet som er brukt flest ganger om Jesus sitt følelsesliv.   Er JA: SPLANCHUIZOMAI,  Det står om Jesus at han fikk inderlig medfølelse. Gang på gang, han fikk inderlige medfølelse .

 Hva sier dette oss?   At dette ordet som preger følelsene til Jesus er det ordet som Jesus bruker om faren i lignelsen, faren som helt opplagt er representerer Gud i lignelsen?

Jesus er Gud, kommet i kjøtt og blod. Han viser oss hvordan Gud er. Gud er fullstendig dominert av en indre kraftfull kjærlighet til oss, det dominerer hele hans personlighet.

                Vi har syndet mot ham, vi har tatt fra ham hans ære, vi har vendt ham ryggen, vi  har ødelagt                 hans skaperverk, forvrengt hans ære, byttet ham ut med avguder av  blikk  og glass, av        plastikk og skjermer, av gull og aksjer.

  Han er så fylt av kjærlighet til oss  at han reiser seg fra sin plass ved vinduet og løper ut – ja mer enn det: han reiser seg i  himmelen, ja han reiser fra himmelen  til jorden, blir som en tjener som den laveste i rang.  født her i en stall,  han blir døpt på det laveste stedet på jordens overflate – i( jordan dalen er jo det)  Han tar en tjeners skikkelse fullt ut,   fylt av inderlig medfølelse kommer han til oss,

Han betaler vår gjeld. Han påfører oss ikke smerte, men han bærer smerten vi har påført ham.

Mens vi ennå var hans fiender dør han får oss  – på korset.

 

 

 

Her er en far som  legger av seg sin verdighet i full offentlighet , i det han går sin sønn i møte og tilgir ham.

Jesus ikke bare legger av seg sin verdighet, han legger av seg sin herlighet i himmelen. Han ikke bare viser nakne bein,    men kledd naken og pisket, offentlig ydmyket på et kors.

Denne faren går sønnen i møte og tilgir  og omfavner ham selv om han kan komme til å bli       avvist på nytt.

Jesus  går oss i møte  og omfavner oss  og han vet at han vil bli avist, han ikke bare vet at det er en sjangsje for det, han vet at han vil komme til sine egne , bli forrått og avvist. Ja drept

Han ikke bare slo ut armene til omfavnelse, men han slo dem ut til korsfestelse.  Han gjorde seg sårbar, åndelig, sosialt, menneskelig.  Fullstendig!

 

Hvorfor?

Han tok gjelden, han bar skylden, han absorberte smerten som vår synd påførte ham

Vi har stjålet fra Gud, vi har tatt mer enn 1/3 av formuen, og vi har brakt skam over Gud  ved                 å hengi oss til alt mulig annet enn ham, vår gjeld til Gud overgår  den yngste sønnens mot sin              far.

Og –  Gud har ikke blitt ved kjøkkenvinduet, han har gått ut ydmyket seg ,  båret i seg smerten, han har betalt for det vi skylder selv.

Istedenfor at vi skal betale  for vår synd har han betalt den på korset

 

Det Gud gjorde i Jesus på korset var å betale den skylden vi har.  Han absorberte, han tok opp i seg smerten istedefor å påføre oss smerte.

Det  vi må gjøre i våre mellommenneskelige forhold for å gjenopprette relasjoner, få en ny start  – det er det samme som Gud har gjort på korset på et universelt plan overfor alle oss mennesker.

 

Han gjorde det  fordi han var fylt med medlidenhet, med inderlig medfølelse med splanchnisomai

Og han gjorde det  2000 år siden slik at han senere kan omfavne oss i tusener av år.

En dag  i fremtiden  skal  Gud løpe ut , han skal kaste seg om halsen på alle dem som tror på Jesus,  og kysse dem.  Tenk deg det:

– Det er en som har sagt det første kysset fra Gud vil oppleves så sterkt at alle grusomme opplevelser i livet  vil bli husket kun som om de var en  natt på et dårlig hotell.

Guds intense dype kjærlighet til oss – hans inderlige medfølelse drev ham til korset og vil bringe deg og meg til den sterkeste oppstandelses glede ever!

 

Når du ser det,  at han gjorde det for deg,  kan det gi deg den indre kraft du trenger for å tilgi..

Det er fantastisk å tilgi,  å slippe anklagene, gi avkall på å kreve din rett, slippe sinnet og vreden, hevnlysten,  Det gjør legedom og forsoning mulig.    Det er  enormt mye helbredelse i tilgivelse.

Men skal du klare det, ta opp i deg smerten istedenfor å kreve at den andre betaler for det, trenger du en enorm mengde indre kraft.  Du trenger  mye  åndelig og emosjonell  styrke for å  gjøre det.

Hvorfor det?    Jo for tilgivelse innebærer  to  åndelig og følelsesmessige store utfordringer.

 

Det krever at det for det første at du ikke ser deg selv som overlegen den andre. Og det krever at du gir slipp på din rett.

Og det er ikke så lett.

For det første overlegenheten.  Hva mener jeg med det?  Alle anklager du holder mot andre , all motvilje, alt nag, forargelse, bitterhet, alt du holder opp mot noen andre at de har gjort galt –  gjør du ut fra at du tenker om deg selv at du er bedre:   du vet bedre, du ville ikke gjort det samme, du har en bedre moral, er mer åndelig, du forstår bedre helhet, du er ikke så egosistisk   etc. Du føler deg overlegen den andre.  Det er derfor du anklager.

Du kan ikke gå rundt å være sint på noen uten at du føler deg bedre enn dem.   Bærer du på en anklage,  gjør du det fordi du føler deg bedre eller overlegen på et eller annet vis:  Jeg ville aldri gjort det der! Ikke sant?

En pastor fortalte  om en ektepar som kom til ham for veiledning.  ( Dette har jeg hørt i et offentlig møte- i utlandet, så ingen behøver se seg rundt  i nærliggende menigheter J) Kona hadde vært utro . Og det selvsagt påførte mannen stor smerte. Og pastoren syns etter en stund  at denne mannen klarte å tilgi veldig bra, overraskende bra.    Inntil det kom fram at også mannen hadde hatt et forhold på si.  Pastoren sa dette ganske humoristisk:; jeg trodde han klarte det så bra fordi jeg var en god sjelesørger, men saken var   at han det var lettere for ham fordi han ikke så seg selv overlegen den andre. Han var jo akkurat like ille selv – og da er det lettere å ikke anklage. Det er lettere å tilgi, når du vet du selv  også trenger tilgivelse

Hvis du ser realitetene i ditt eget liv. At din egen synd er så ille at det førte Jesus til korset  da                 kan du ikke se på noen som helst andre – og si noen annet enn  jeg er akkurat like ille selv.                  Jeg  trenger Guds tilgivelse like mye som han.

Evangeliet om Jesus som tok smerten fra vår skyld opp i seg :   gir meg åndelig kraft til å tilgi: Jeg  ikke er noe bedre, og jeg er tilgitt.

Hvis du går og nærer på sinne og sier han trenger Guds nåde, men han har ikke skjønt det sånn som jeg har skjønt det  :   vel da har du ikke skjønt det du heller. I hodet kanskje, men ikke i hjertet.

Å se seg selv i lys av korset gir kraft til å tilgi.

 

Og det andre: å gi slipp på sin rett.    Å tilgi er å si jeg holder ikke opp imot deg det du har gjort galt mot meg.  Jeg avstår fra min rett til å få igjen det du skylder meg.  Du slipper å gi meg det du skylder, du slipper å betale tilbake pengene, du må ikke gi meg igjen tiden du tok, ikke følelsene du ødela, ikke mulighetene mine som du fratok meg.

Hvordan kan noen i det hele tatt klare å gi opp en slik  rett?

Bare en måte du kan det på:    Det er når du føler du ikke har behov for å få det igjen.

Hvis du har vunnet i lotto og har 200 millioner på banken.   Og en  gammel kamerat har lånt 20.000 kroner og ikke betalt det tilbake.   Det er ikke så vanskelig å gi opp retten på de 20 tusen  da? Men hvis du ikke har  noe penger, du er helt blakk og en skylder deg 20.000   da er det vanskelig å si : nei du behøver ikke gi meg de pengene.

Hva har Jesus gjort for deg?  Du er blitt Guds arving, og medarving med Kristus, sier Bibelen.  Gjennom Jesus er du blitt en mulitimilliardær.  Du er det rikeste menneske på jorda. Du skal arve jorden. Paulus sier: vi har alt!     ..  Jeg kan gi fra meg retten til at noen skal betale noen små beløp til meg når jeg ser det.

At  min venn dro mitt rykte ned i søla, ok. Han gjorde det. Men jeg er blitt kronet med frelsens krone og skal nyte den største ære gjennom hele evigheten som Guds utvalgte! Jeg må ikke a den æren fra mennesker

Jeg ble forbigått av de folka der,   men Gud har får alltid inkludert meg og jeg er i sentrum for hans oppmerksomhet,    ja da  kan jeg slippe kravet om at de må gjøre opp for det.

Jeg må ikke få igjen de mulighetene, den tiden  den lykken … når jeg ser hva Gud har gitt meg.

Se hva du har i Jesus!   Hva er det dette menneske kan ta fra deg,  sammenlignet med det du har fått for evig av Gud?

Tid, muligheter, kjærlighet.   Du er jo elsket med evig kjærlighet av en som ikke klarer å holde øynene fra deg.  Som gir deg uendeligheter med muligheter i en evighet.

Evangeliet gir meg en indre kraft til å gi avkall på min rett ,   evangeliet gir meg en indre kraft til å ikke stå over andre og  dømme , evangeliet gir meg en indre kraft til å tilgi.

Tilgivelse gir nytt liv

 

Da faren sa: min sønn var død men har blitt levende så mente han ikke fysisk død og stått fra de døde. Han mente at han var død for familien, for samfunnet de var en del av og nå var han blitt levende igjen for familien for samfunnet.

Tilgivelse brakte nytt liv og gjenopprettede relasjoner. Nytt liv, nye gode relasjoner . Halleluja.

 

Nå hva slags menighet vil dette være om vi tar Jesu budskap om tilgivelse på alvor?

  1. 1.       vi vil være et fellesskap der  forsoning og reparasjon av relasjoner skjer hele tiden.

Vi klarer ikke å leve sammen uten å såre hverandre, Nei. Vi gjør feil, vi sier ting  feil, vi misforstår og  ting blir vanskelig.   Men i stedet for å gjøre slik man gjør i verden   rett og slett trekke seg unna ,  gå bak ryggen  eller ta igjen med små bitre kommentarer, så vil vi være på offensiven med tilgivelse.

Mange i verden vil ikke innrømme at de bærer nag til noen, eller har noe imot noen.  De sier bare.  Jeg er ikke bitter, jeg vil bare ikke ha noe å gjøre med det menneske..  Har du hørt det?

Hvordan vet du om du bærer på utilgivelse, bitterhet eller nag mot noen?   En enkel test:  Hvordan virker tanken på at vedkommende får oppleve noe vondt i livet?  Gir det deg en form for tilfredsstillelse at noe går galt for ham?   – da har du ikke tilgitt slik Jesus vil vi skal tilgi. Og du er ikke fri.

Hvis vi tar Jesu  ord på alvor, vil vi for det første ikke benekte at vi er syndere som sårer hverandre, vi  har behov for å gjøre opp med hverandre . Det kommer på nytt og på nytt. Du feiler og jeg feiler.

Og for det andre når vi går for å gjøre opp , så gjør vi det etter at vi først har tilgitt i vårt hjerte.    Vi får kraft fra evangeliet til å se at vi ikke er noe bedre andre, vi får kraft til å gi slipp på vår rett, fordi vi har fått så fantastisk mye av vår Herre.

Vi går til Herren med det som er vondt og slipper det. Vi tilgir – går vi til den som har gjort urett.   Men hvorfor går vi når vi allerede har tilgitt?

Vi konfronterer ikke for at den andre ”skal få igjen”, ikke for at han skal føle seg liten, at han skal straffes.   Det er jo det  man gjør i verden.   Der trekker man seg først unna, og hvis man til slutt går og konfronterer så er det for å sørge for at den andre får svi – og det gjør selvsagt relasjonen  bare enda verre.   Når vi først har tilgitt og så går for å snakke, er det ikke lenger for vår egen retts skyld, men for Guds skyld for den andres skyld, for at relasjonen skal være bra.    Det er Matteus 5 og  Markus 11

Hvis vi vet at noen har noe imot deg, eller du imot dem  da går du til dem. For vi er Guds menighet og vi vil ikke at relasjonene skall bli kalde. Vi vil ikke tillate det.    Vi vil fylles med inderlig medfølelse slik han er det. Vi vil fylles med evangeliet  for det lever vi av , lever vi for og er vi levende vitnesbyrd om!

 

AMEN

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen