Lykkelig er den sørger

brenne | January 25th, 2012 - 19:51

Jesus sier lykkelig er den som sørger,  – ikke akkuratt et opplagt utsagn. Talen viser hvordan ulike former for sorg ikke hindrer glede, men er en forutsetning for glede.
Dette halvåret skal vi se på hva Jesus har å si til oss gjennom den mest berømte talen han har holdt. Bergpreken.   Vi begynte for 14 dager siden –  med å se på at de beste forutsetningene for et lykkelig liv i vennskap,  et lykkelig liv uten stress, et lykkelig liv med Guds kraft   er å innse at du er fattig i deg selv og må få alt fra Gud.
I dag skal vi gå videre til trinn to i et lykkelig år.    Hvordan få helbredelse i  din sorg.
Det er det andre leddet i saligprisningene – helt i begynnelsen av bergpreken
La oss først se sammenhengen:
Jesus har  nettopp begynt sin offentlige virksomhet. Han har vært i ørkenen og vunnet over fristelsene. Han har begynt å forkynne og helbrede.  Han gikk fra landsby til landsby i Galilea , rundt  Genesaretsjøen og forkynte: ” Vend om for himmelriket er nær”  .  Underveis kalte han til seg Peter, Johannes, Andreas og Matteus selv  og alle de andre displene .  Det skjedde mye og det vakte enorm oppsikt:   Matteus forteller  ( og husk når han skrev var det ingen kapittelinndeling )
han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.
24 Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, både de som hadde onde ånder, de månesyke og de lamme, og han helbredet dem. 25 Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan. Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.  2 Han tok til orde og lærte dem:
3 Salige er de som er fattige i seg selv,
for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.

Hva tenkte disiplene om det de hørte?
Her ser de en mann som helbreder og gjør enorme tegn og under – folk flokker seg om ham. Han leser fra profetene i  de hellige skrifter om Messias og sier at dette jeg nå leser er  oppfylt nå mens dere hører på….
–    Jeg kan ikke tenke meg annet enn at de ser for seg at nå er Messias her.  Nå blir vi befridd fra romerne. Nå kommer Guds rike , jorda blir igjen vår, trærne vil blomstre, sykdom borte  vi blir kanskje fyrster  i  Jerusalem – ialle fall blir vi svært  lykkelige.

Og så sier Jesus Lykkelig   ( salig betyr lykkelig) er de som er fattige i dere selv, lykkelig er de som sørger,  lykkelig er de  ydmyke,  lykkelige er dere  som blir forfulgt. ..
Jesus korrigerer deres oppfatninger ganske radikalt.  Og han forbereder dem på hva som kommer
–    Det første: det er ikke de sterke som er virkelig sterke.   For Guds kraft fullendes i svakhet. De som er sterke i seg selv, som tror de har det – de har bare sin egen kraft:  men de som innser at de ikke kan det  – de har Guds kraft.  Og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke,  Lykken ligger ikke i moralsk eller materiell styrke, men i avhengighet av Gud.

–    Neste korreksjon og forberedelse:  sorg
En vanlige oppfatning vi har av sorg:  det er noe vi ikke vil ha, det er vondt,    vi ser det som et tegn på svakhet,  noe uønsket.   Når noen har hatt et forferdelig tap og de ikke viser at de er lei seg. Så sier mange : hun er tapper, han tar det veldig fint.  Som at sorg er tegn på svakhet og å unngå sorgens smerte er styrke.   Faktisk i troende miljøer  vil noen tenke at  sorg er et tegn på at Gud er langt borte – at Gud ikke bryr seg om meg.  For hvis jeg var velsignet av Gud og Gud var nær  så ville jeg ikke føle denne smerten og sorgen.  Sorg og smerte tyder på at det er noe galt med meg så jeg ikke behager Gud.    //
Men Jesus sier: lykkelig er den som sørger.    Sorg er mao ikke noe som helst tegn på at det er noe galt med deg, eller  at Gud er borte fra deg.  Sorg er ikke en hindring for glede.
Nei, den som sørger skal trøstes og vil derfor oppleve  seg velsignet, privilegert og kjenne seg salig.
Hvordan kan det skje?
Det  er i hvertfall tre former for sorg vi kan oppleve
1)    Vi har sorg pga tap.   Ingen av kan unngå det.    Det kan være tap av jobb, tap av helse, økonomisk tap, tap av en kjæreste –  det kan være at noen nær deg dør.
Det utløser smerte og sorg.  Klart det gjør det.  Jeg hadde en nær venn Bernt, den nærmeste kristne vennen jeg har hatt.  Han fikk svulst på hjernen og døde 2 måneder etter at det ble oppdaget Jeg gråt og gråt og gråt, det var helt forferdelig.

Sånn har mange av dere hatt det – dere har mistet noen som stod dere nær.  Behøver ikke være døden som skiller dere – det fins kjærlighetssorg  som  kan oppleves mye verre.

Ingen her vil unngå smerte sorg pga tap – for sånn er livet vi lever.   Spørsmålet er ikke  hvordan unngå det,  for det kan vi ikke, og det er ikke engang ønskelig å unngå den form for sorg.    Sorgen viser at noen betyr noe for oss. Det er et tegn på din kjærlighet.
Det er bare den som ikke elsker som ikke kjenner sorg.   Så i  din sorg: gled deg over at du har evnen til kjærlighet.

2)    Så  er det en sorg som kommer av å se det onde i verden – også det som ikke direkte rammer deg selv
At du ser barnearbeid i Kina,  krig i Afghanistan, menneskehandel i østeuropa, prostitusjon i Oslos gater,  Det er så mye vondt i denne verden at det er god grunn til å  kjenne sorg over menneskers smerte  og over menneskers ondskap.
Gud selv gjør det.
Allerede i 1 mosebok ser vi at Gud kjenner sterk sorg pga ondskapen i verden:  1 mos 6,6
Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.  6 Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Jesus gråt da han så utover Jerusalem, over et folk som ikke skjønte hva de avviste og som ikke ville omvende seg

Nå er det så forferdelig mye vond rundt oss at de fleste av oss setter opp en filter så ikke skal være så følsomme, for vi orker ikke ta det inn.
Noen ganger kommer det nært oss mens filteren er nede:   på søndag satt jeg å så på tv: Lars Monsen og den gjengen med handikappede og syke som han hadde med på tur fra Femundsmarka til Snøhetta.   Fantastisk program – noe som virkelig gjør meg godt å se:
Hjelpsomheten, samholdet, utfordringene,   noe helt annet enn den overfladiske underholdningen ellers.   På søndag var det fokus på Kari,en dame med CP hvordan hun slet for å klare å gå i steinura – og så var det glimt inn i hennes liv, hun fortalte om oppvekst der hun ble mobbet hver dag på skolen fordi hun ikke var lik de andre – jeg satt og stridgråt syns det var så fælt.

Denne sorgen bør vi heller ikke løpe unna.   Det er sorg som er etter Guds hjerte.   Som viser at vi har et godt sinnelag.  Spørsmålet er heller om denne sorgen får oss til å handle eller om vi bare lar det være med at dette er leit.

3)    Så har vi sorgen over egen synd. At  jeg selv gjør ondt, ikke bare at jeg gjør noe dumt som blir til en ulempe for meg, men at at jeg gjør synd, tenker syndig .  Har du kjent det?
De færreste  kan i unngå å gjøre synd, men altfor mange kjenner ingen sorg over det.  De later som ingenting, lar det passere med bare litt grums i bakhodet.     Det er virkelig sørgelig.

Den Hellige Ånd sørger når vi står ham i mot.  ( ef 4,30)   Men når vi sørger  over  vår synd –   når vi kjenner sorgen over at vi smerter Gud, da har vi en sorg som virkelig kan bli til glede.

I  korint i det gamle Hellas var det en menighet som tillot mye forskjellig .  De tok det ikke så alvorlig verken med forskjellsbehandling mellom fattig og rike  utroskap, prostitusjon eller  religionsblanding – i menigheten
I et brev ( som vi nå ikke har),   var Paulus så hard med dem  at de erkjente den synd de hadde tatt lett på.  De fikk sorg  og det førte til noe godt     vi kan lese 2 Kor 7,8
Selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, angrer jeg ikke. Om jeg angret før, fordi jeg vet at brevet gjorde dere sorgfulle for en tid,  9 så er jeg nå bare glad. Ikke fordi jeg gjorde dere bedrøvet, men fordi sorgen drev dere til omvendelse. For dette var en sorg etter Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade. 10 En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne verden, fører til død
Sorg er alltid vondt, men det er ulikt hva sorg kan føre til.   Det kan føre til elendighet og død, men også til stor glede, til tilgivelse, forsoning og frelse!
Forskjellen er hvor Jesus får være i Sorgen.

o    Jeg snakker ofte med en som jobber i helsevesenet med dødende. Hun er i begravelser ganske ofte. Det er alle mulige slags folk som dør –  for sykdom rammer helt blindt.  Hun  møter  syke i sorg og pårørende i sorg og ser mange ulike måter å håndtere sorg på:
– Noen bruker tankene sine veldig mye på hvorfor skjedde dette ,  er jeg skyld i det, er han skyld i det , hvis Gud fins hvorfor hindret han det ikke ?: Det er depressivt og muligheten for å gå inn i bitterhet, som er enda verre er meget stor.
– Noen prøver å dempe smerten ved rus,   – det er folk som ødelegger både sitt eget og andres liv med det.
– Noen  har tydelige hevntanker mot lege eller andre de mener kunne ha gjort noe de ikke gjorde – og det er tøffe tak.
Paulus sier  sorg som er av denne verden fører til død,  – vi kan si:  langvarig depresjon, vanskelige relasjoner og det som verre er.

o    Men av og til er min venn  fylt av glede  etter en begravelse.  For den som døde har vært en troende kristen og de pårørende også.  Og det er så stor forskjell at det er nesten ikke til å tro.   For noen dager siden fortalte hun om et oppfølgingsmøte med en pårørende i en ytterst vanskelig situasjon. Denne snakket så  ekte om smerten og så lyst og  varmt om framtiden at en av helsearbeiderne  etterpå sa:  dette var helt fantastisk flott – det er så jeg får lyst til å begynne å tro på Gud selv.

Forskjellen er hvor Jesus får være i sorgen

I all slags sorg.

Korinterne som hadde syndet omvendte seg  til et liv med Jesus.
Smerte og sorg som kommer av egen synd  er veldig ugrei å håndtere.  Den drar bare på seg mer – større avstand til seg selv, til andre og det er bare en løsning:  ærlig komme til Jesus med sin synd.

John Newton er en av de tusener som har opplevd det.  Han var med på slavehandelen på 17 tallet.  Han fraktet slaver fra Afrika over Atlanteren og slet med skyldfølelse.  Så en natt i forferdelig uvær  holdt skipet på å gå ned – ropte han til Jesus om nåde og tilgivelse.
Og han ble bønnhørt.
Tilgivelsens realitet vasket av ham frykten, blåste vekk skylden og hans indre ble fylt med en glede som ikke kan utrykkes med ord:
Men han satte nå ord på det likevel.   – disse ordene:
Amazing grace! – how sweet the sound –
That saved a wretch like me!
I once was lost, but now I am found,
Was blind, but now I see.

‘Twas grace that taught my heart to fear,
And grace my fears relieved;
How precious did that grace appear,
The hour I first believed!

Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
‘Twas grace has brought me safe thus far,
And grace will lead me home.

The Lord has promised good to me,
His word my hope secures;
He will my shield and portion be,
As long as life endures.

Yes, when this flesh and heart shall fail,
And mortal life shall cease;
I shall possess, within the vail,
A life of joy and peace.

The earth shall soon dissolve like snow,
The sun forbear to shine;
But God, who call’d me here below,
Will be forever mine.

Skal jeg omskrive det: lykkelig er de som sørger over egen synd – for  når de kommer til Jesus får de full tilgivelse , Guds nærvær, håp for framtiden og evig liv

Spørsmålet du må stille er:  bryr jeg meg om min synd – går jeg til Jesus med den?

Forskjellen er hvor Jesus får være i din sorg

– hva med sorg som ikke skyldes egen synd, men  noe annet?
På søndag  da jeg satt foran tv og stridgråt satt  Sigrid  også  ved TVen . Hun hadde ikke fått med seg hva som skjedde på tv,  men hun fikk med seg at pappa satt og gråt.  Det er jo ikke helt vanlig. Så hun løper til  – kommer bort til stolen og legger hånd på kinnet mitt: jeg skal trøste deg jeg pappa.    Så oppdager Karen Johanne og Henriette også at her sitter pappa og gråter – og de iler til og jeg blir omfavnet fra tre kanter med klemmer og trøst.

Tårene sluttet ikke akkurat av det – men de ble blandet av noen takknemlighetstårer som ikke akkurat var få.

Det var en sterkt opplevelse.

Og det ga meg i tillegg en åndelig lekse.

Salige er de som sørger  for de skal trøstes, De trøstes ved:
1) Herrens nærvær.

Bibelen sier
Herren er nær hos dem
som har et nedbrutt hjerte,   salme  34,19
Da Jesus begynte sin gjerning siterte han en profeti om Messias
Jes 61,1 Herrens ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de  hjelpeløse for å forbinde dem som har et knust hjerte.
Og Han sa, kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.  Matt 11,28
Og gang på gang siste kvelden han var sammen med disiplene snakket han om at deres sorg vil bli vendt til glede fordi når han gikk bort ville Faderen sende talsmannen til dem, eller på gresk parakletos – trøsteren.   The comforter i mange engelske bibeloversttelser

En viktig lærdom når du er i sorg – uansett hva sorgen skyldes:  Gud vil komme nær til deg å gir deg trøst:
Faderen trøster, Jesus trøster, DHÅ trøster. Hele Guddommen  kommer nær deg i din sorg.
Han er nær.
Det er trøst det.

–    Det kan være at smerten og sorgen er så sterk at du ikke føler det.  Men hold fast ved det: Han er din trøst, han er din comforter, han er deg nær.  Det har han lovt –

–    Jesus sier:  Min fred gir jeg deg, ikke den fred som verden gir, men min fred.   Jeg etterlater deg ikke som foreldreløse jeg kommer til dere.
Se jeg er med dere alle dager
or Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.  6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.  Heb 12,5

Det er er enorm trøst i å vite at Herren er nær

For det andre.
Det er trøst i å vite at Himmelriket er nær.

Tilværelsen er på jorda er merket av synd, er merket av sykdom, er merket av ødeleggelser.  Ingen av oss kommer utenom det. Men vi har noe bedre i vente.  Jesus har dødd for vår synd Han har oppstått for  å føre oss fram til Gud. Han har gått for å gjøre i stand et sted for oss:
Et sted uten smerte, uten sorg: der alle tårer blir tørket bort. Der Guds kjærlighet fyller alt i alle.  Tørst hverandre med disse ord sier Paulus.    Og jesus sier:  når dere ser alle disse forferfedlige tingene skje:   da løfte deres blikk, rett ryggen for da er deres forløsning nær.
Kingo fant tydlig trøst i dette:
Alle har sitt,
stort eller litt,
himlen alene for sorgen er kvitt.  ( Thomas Kingo)

For det tredje:   Velsignelser i dette liv
Jesus har ikke bare lovt å være nær i sorgen, ikke bare tørke bort hver tåre i himmelen, men også å gi oss en lykke – fra velsignelser  her  i verden .
Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, 30 skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Mark 10,29
Når Jesus er med i sorgen, i tapet , i smerten  så  er det en salighet i det.
Faktisk så kan smerte og sorg  føre oss til en større glede –

Tenkt på dette:  når alt går oss vel – da  er det lett at vi glemmer vi det som er det viktigste i livet, vi glemmer både Guds nåde, det evige livet og de viktige mellommennesklige verdiene som gjør livet til det beste.  I stedet blir vi bare opptatt av oss selv og det aller nærmeste.

Araberne har et ordtak om dette:   for mye solskinn lager en ørken –
Hvis alt er bra hele tiden så mister du det som gir livet.  Du må ha regn for å få god frukt bare solskinn  gjør en ørken.

Jeg har truffet både en og to mennesker som  har vært gjennom grusomme smerter i forbindelse med ulykke og sykdom  som etterpå har sagt.  Smerten hjalp meg til å se hva som er viktig i livet. Jeg lever et mer meningsfylt liv nå.

Lykkelig er den som sørger  –   for han skal få trøst.
Uten sorg er vi fattige mennesker.    Men sorg vil i  seg selv ikke føre til det gode,   det er når vi kommer til Jesus at sorgen vendes til glede at trøsten når  sin fylde:
når du går til Jesus  kan smerte og sorg –  gi deg den største lykke

Men hvordan går vi til Jesus?
I bønn
Hebreerne 4,18 sier Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.   – i bønn framfor ham

I ordet:
Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.  Rom 15,4
Guds ord lever og virker – Jesus selv kommer til oss i ordet.  ( flere av ordene jeg har sitert i dag – er blant dem som virkelig kan løfte i tunge stunder)

I fellesskapet
I Kristi legeme:   Det er en trøst og en hjelp vi skal gi hverandre som brødre og søstre.
–    Paulus skrev at han fikk stor trøst i en vanskelig situasjon da Titus vår bror kom!  Ikke bare bønn som hjalp han, ikke bare lesing av skriften,  men fysisk tilstedeværelse av en kristen bror  2 Kor 7,6 Men Gud som trøster de ydmyke, gav oss nytt mot da Titus kom.  7 Ikke bare ved at han kom, men også fordi han selv hadde fått nytt mot hos dere

–    Johannes sier at ingen har sett Gud, men når vi elsker hverandre så blir Gud i oss .  1 Joh 4,20 Gud møter oss i fellesskapet.
Mange kan vitne om at en husgruppe, en cellegruppe menneskene i en menighet har støttet gjennom kriser og sorger. Det er noe Gud vil oss gjennom hverandre:  det er en trøst bare en annen bror og en søster kan gi.
Og vi tar fra hverandre mye velsignelse hvis vi er sammen eller  ikke er åpne med hverandre Gud har veldig mye salighet, veldig mye styrke å gi oss gjennom hverandre i cellegrupper og tilsvarende.

Det er faktisk noe av hensikten med å være en disippel. Å være i et fellesskap som gir gjensidig trøst
Paulus sier:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!  4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
Tygg på den:   2 kor, 1,3   Fellesskapets herlighet: Guds nærvær og trøst mangfoldiggjort ved at vi gir videre den trøst  vi selv har fått. Hvordan kan vi få det uten først å kjenne sorg?

Salige er de som sørger – for de skal trøstes

Det andre elementet  til et lykkelig år – er å vite hvordan du skal få hjelp i din sorg og smerte,  ikke ved å unngå den, ikke ved å fornekte den, ikke ved å døyve den  – men ved å åpne deg for Jesus i den.  I bønn, i ordet i fellesskapet

AMEN

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen