Nådens mysterium (1)

brenne | January 11th, 2011 - 23:14

bilde kornaks

En av de første erfaringene vi mennesker gjør oss om livet er at det du sår skal du også høste. Det vil si : det du gjør får konsekvenser. Det er tydelig en lov som ligger i naturen.

Misjonskirken Oslo Syd Pål Brenne 9 januar 2011

hvis du spiser mye uten å trene så blir du tjukk. Du kan ønske aldri så mye at du kunne spise så mye du ville og ligge på sofaen hele dagen og fremdeles være slank som en photoshoppet modell i et blad – men sånn fungerer det bare ikke. Du høster det du har sådd. På samme måte hvis du er hyggelig og blid mot alle du møter vil du i all hovedsak bli møtt av mennesker som er blide og hyggelige mot deg og du vil ha lett for å få venner. Mens er du sur, tverr og egenrådig vil det ikke være så mange som vil være din venn og færre vil smile til deg.

Du høster det du sår

Dette prinsippet ser ut til å være universelt. Mennesker i alle kulturer har oppdaget det og det gjennomsyrer oppdragelsen til alle mennesker. Spis opp maten din så skal du få en belønning. Vær flittig på skolen så får du en god eksamen. Få en god eksamen så får du en god jobb, og er høy lønn, etc

Og i veldig mye religiøs tenkning finner vi dette prinsioppet. : det du har gjort i dette livet vil få konsekvenser for neste. Hvis du ikke fulgte reglene godt nok kan du i neste liv risikere å bli født som noe laverestående – det er loven om Karma, den hinduistiske varianten av så og høste prinsippet.
Vi finner det i islam og i kristendom vi finner det i folketro og i teologiske kompliserte utlegninger, vi finner det hos ateister og religiøse

I min ungdom dro jeg om en venn og på den tiden var vi begge atister på fisketur: vi gikk i land på en en liten holme og knuste måkeegg, mens vi holdt på med det blåste båten av holmen og langt ut på sjøen. Kompisen min utbrøt ”dette er fordi vi knuste disse eggene, vi skulle aldri ha gjort det” altså et eller annet der ute sørget for å gi oss det vi fortjente

slik tenker vi –både den gudstroende og ateisten. Når en svindler selv blir svindlet så syns vi han får som fortjent og tenker at han har seg selv å takke.

Siden Gud har skapt alt er det rimelig å tro at denne loven også er lagt ned i naturen av Gud omtrent samtidig som han skapte tyngdeloven og andre type lover. Det er et fantastisk god lov, for den er med på gjøre livet forutsigbart og håndterlig.

Men synden har kommet inn i verden, og det forkludrer.

– f. eks når en vi kjenner som tvert igjennom god og hyggelig mann blir kronisk syk eller kommer i et ikke selvforskyldt økonomisk uføre: da sier vi til hverandre: dette fortjener han virkelig ikke. Synden forkludrer lovmessigheten i så og høste prinsippet.

– og vi blir frustrerte når en lat og udugelig person får sukse og mye penger. Han får det han ikke fortjener. Nåden kan også oppheve lovmssigheten, nemlig.

Det første liker vi ikke: at synden ødelegger for den rettmessige lovmessige konsekvensen livet burde ha: Når forferdelige ting rammer den som er god.

Men hva med det andre: når nåden opphever det rimelige og rettferdige? Når gode ting blir gitt til den som absolutt ikke fortjener det?

Vi skal se nærmere på denne Guds nåde som er så overraskende og urimelig at vi må ta en stilling til den.Og Gud introduserer sin nåde veldig tidlig i vår historie- fra skapelsen av, i relasjonen til Adam og Eva, til Noa og Abraham og til dagens hovedperson: Juda

Historien fins i 1 mos 37-50 det er meget spennende lesing

Hele verden kom under syndens djevelens altfor sterke innflytelse og Gud satte i gang en gedigen redningsoperasjon for å fri oss fra dette og gjeninsette oss i en åpen og tillittsfull relasjon til seg selv.

– og hans redningsoperasjon er av nåde.

Han begynte med å kalle til seg Abraham – på tross av mange feil og svik hos Abraham holdt Gud fast ved ham og hans ætt gjennom Isak.

BRODERHATET OG DOBBELTLIVET

Barnebarnet til Abraham, Jakob fikk 12 sønner med fire forskjelle kvinner. Og bibelen sier han elsket en av dem mer enn alle de andre til sammen. Forskjellsbehandlingen av sønnene var gjennomført og åpenbar – egentlig skammelig ekstrem og det er ikke til å undres på at det fikk sine konsekvenser.

Det var Josef som var yndlingen, Benjamin dernest begge sønner av Jakobs favoritthustru Rakel.

Josef ble spart for alle de harde arbeidsoppgavene som de andre måtte gjøre, han fikk flere og finere gaver enn de andre – blant annet en meget forseggjort skjortel – en i øyenfallende daglig påminnelse om hvem som var gromgutten på gården, et fargesprakende tegn på at de andre 10 bare
kunne drømme om å få den kjærligheten fra sin far som Josef fikk.

Josef viste seg senere å få en virkelig edel karakter, men i oppvekstårene var han verken ydmyk eller vis.

Josef hadde noen underlige drømmer – som han gjerne fortalte om: en kveld de satt rundt leirbålet sa han ( sånn forestiller jeg meg det) vet dere i natt hadde jeg en skikkelig artig drøm asså, jeg drømte at vi gutta var ute på åkern og samla sammen aks…..

På den tiden var det vanlig å legge merke til hva man drømte og å tolke drømmer så de var ikke sene med å skjønne rekkevidden av den drømmen

” så du trur at du skal være konge over oss også nå da, det er tydeligvis ikke nok at du er pappas yndling, ” Bibelen sier at brødrene la Josef for hat. Likevel presterer Josef å fortelle dem enda en slik drøm og enda en – med stor frimodighet. Han oppfatter seg selv helt tydelig som svært elsket, både pappas og Guds yndling, han forstår ikke at noen kanskje ikke har de samme høye tankene om ham.

Familien var sauebønder og det var sønnenes oppgave å lede dyrene dit det var best beite. ofte måtte de langt av sted. Josef påtok seg å være farens utsendte øyne for se om brødrene gjorde jobben sin godt nok.

En gang han var på vei for å sjekke opp brødrene sa Juda: ” der kommer den bortskjemte drittungen THE DREAM BOY igjen. Fly flate – vi drepern! her ute er ingen som ser oss – søren heller det er flere dagsreiser hjem til fatteren”.

Ruben syns det var litt drøyt å slå gutten i hjel så han foreslo at de skulle hive han oppi en tom brønn i stedet. De så gjorde og så rett etterpå kommer en karavane forbi.

Juda får en ide. Bare å drepe gutten tjener vi jo ikke noe på, men her kan vi jo gjøre penger på ham. Det var kanskje litt for drøyt å vise sin pengekjærhet så åpenbart, så Juda legger en skinn av barmhjertighet over grådigheten sin: ”Han er jo vår bror ” – Å Juda, du er så omtenksom og snill:klart vi sparer livet hans – bare selger han som slave og tjener penger på ham. riktig så snille er vi.

Som sagt så gjort.

Så ender Josef helt uskyldig opp som slave – og hvis dere kjenner historien så vet dere at det ble enda verre for Josef.

Mens de skyldig tjente penger – de hadde bare et problem: hva skal de si til fader Jakob?

– noen flenger i skjortelen hans , litt geiteblod og så var den saken grei, så gjalt det bare å øve inn historien om at de fant disse istykkerrevne klærne på veien hjem – men Josef fant de ikke, kanskje et rovdyr har tatt ham.

Det de ikke var forberedt på var Jakobs reaksjon: Han ble helt fra seg og deprimert. Kanskje Juda i det øyeblikket han så Fars reaksjon skjønte at han nok aldri ble ferdig med det han hadde gjort.

Farens depresjon ble en daglig påminnelse av hans skyld. Men Juda så ikke ut til å lide av det. Han ble en mester til å skjule sin indre skyld og egoisme. Jeg ser for meg at han gikk og trøstet faren og opparbeidet seg respekt fra omgivelsen som en omsorgsfull mann som tok ansvar og ga trøst når
faren først hadde blitt utsatt for en slik ulykke. Juda mestret hykleriets kunst meget godt og ble en velstående og respektert mann i det ytre.

den skyldige ble vellykket mens den uskyldige fikk lidelse på lidelse – virkelig syndens vesen Men historien slutter ikke der: Josef ble som dere kjenner til utsatt for enda mer urettferdig behandling, men beholdt sin uskyld – han utviklet faktisk mer karakter, edelhet og visdom under sin
lidelse oghan ble ettervært statsminister i Egypt og en sentral frelsesskikkelse i Israels historie – et forbilde på Jesus .

HYKLERIET OG YDMYKELSENS NÅDE

Imens gikk Juda fra ille til enda verre – Juda ble enda mer slesk rett og slett. Juda flyttet til en by noen mil unna og giftet seg med en kvinne derfra og begynte et lykkelig familieliv. Han fikk tre sønner, Er, Onan, og Sjela.

Da Er ble voksen arrangerte Juda ekteskap for ham med en kvinne som het Tamar. Ulykkeligvis for henne viste Er seg å være en så ond mann at Gud sørget for at han døde tidlig. Bibelen sier rett og slett at Herren tok livet hans.

Velferdstaten den gang bestod i at familien tok seg av hverandre – ordningen var at broren til den avdøde skulle gifte seg med enken og den første gutten som ble født ville da bli regnet som barn av den avdøde – for å sikre ham etterkommere.

Så Tamar ble gift med Onan – men Onan ville ikke gi sin bror noen etterkommer så han Onanerte i stedet. ( ja det er fra ham vi har det ordet) vi har latt det få en litt annen betydning i våre dager, men det er fra ham ordet stammer

Onan døde han også Og skikken var da at Tamar skulle bli tatt hånd om av neste bror, Sjela. Men det ville ikke Juda.

Han tenkte vel at oi, oi , oi her har vi et mønster: Alle som gifter seg med Tamar dør – jeg vil ikke miste enda en sønn. Nei Tamar ingen i vår familie skal ha noen mer utgifter på deg.

Men det kunne han jo ikke si; Han var jo en respektert mann i byen. Hadde en veldrevet gård, satt i bystyret og i menighetsrådet. Men Juda var flink med å skjule sine egentlige motiver; og han fant en utvei:

Sjela var nokså ung – så han sa ” Sjela er ikke klar til å gifte seg ennå: så Tamar jeg mener du skal flytte tilbake til din familie og leve som enke der og bli tatt vare på av dem inntil Sjela blir voksen nok til å gifte seg med deg” Tamar gjorde det, men Juda gjorde ikke det han sa han skulle. Han hadde nok aldri tenkt han skulle det heller

– for årene gikk. Sjela ble gifteklar og Judas kone døde- og Juda kunne giftet seg med Tamar selv om han ville overholde sine forpliktelser, men Tamar ble holdt på vent – og det begynte å se ille ut for henne, hun ble eldre og snart ville hun ikke kunne få barn lenger og da hvem ville da sørge for henne? Hvis faren døde ville hun ikke ha noe å leve av. Det begynte virkelig å se mørkt ut for henne

Men så skjer det noe: Hver vår dro de rike mennene av sted for å se på saueklippingen og i den forbindelse slo de seg ofte litt løs i festlig lag. Skulle du gjøre foretninger, kreve inn gjeld og slike ting så var dette en velegnet tid, Da var mannfolka gjerne i ekstra godt humør.

Tamar får høre at Juda skal opp til Timna ved denne anledning og hun setter i verk en meget snedig plan: Hun tar av seg enkeklærne og kler seg som en prostituert og setter seg på et sted på veien der hun vet Juda skal forbi.

– Og akkuratt som hun trodde Juda ser henne og vil gjøre foretninger med henne. Han skjønner ikke at det er svigerdatteren – han har jo ikke sett henne på mange år og forventer
ikke akkurat å møte henne der og Tamar sier: greit du skal få et nummer, men hva får jeg: du skal få et kje – altså ungen til en geit. Men det hadde han selvfølgelig ikke med seg Og Tamar som godt ved hvor lite Juda er til å stole på sier: da vil jeg ha noe i pant, noe som gjør at du vil betale for deg. og så ber hun om å få noe som er svært personlig for signetringen – det er den han bruker for å signere kontrakter med – datidens visakort. Og staven – det var hans personlige utsårne og dekorerte symbol på verdighet – Vi har vel ikke helt noe tilsvarende nå: men det nærmeste er vel at at Tamar ber om serfikatet og visakortet. Og Juda sier greit – her har du det. så blei det et nummer i teltet og juda drar videre til saueklippingen.

– Men da hans venn kommer tilbake for å veksle inn geita og få eiendelene til Juda tilbake så er kvinnen borte. Folket i landsbyen sier det aldri har vært noen prostituert der. Juda syns det er rart, men greit nok ikke mer å gjøre med det. Han reiser hjem og får lagd seg en ny ring og stav og glemmer det hele.

Men Tamar har blitt gravid og etter en 3-4 måneder så er ikke det så lett å skjule. Juda får vite det og blir veldig sint. Han blir så sint som bare selvrettferdige hyklere kan bli – helt rasende nå skal sannelig rettferdighet skje fyldest! Hun har drevet hor og skal brennes på bål. Hans familie skal ikke vanæres slik. Her skal Judas ære gjennopprettes så flammene lyser opp himmelen!

Vær på vakt når noen krever rettferdighet hardt og brutalt – slikt rettferdig harme har ofte en grunn – og grunnen er ofte en vulkan av egen undertrykt skyld.

Det er en ganske ekkel sak. Juda får hele landsbyen på føttene – nå skal synderen brennes. Det gjøres i stand på torget og snart skal Tamar bindes rundt armene få bind rundt øynene og dras gjennom gatene med den respektable Juda i spissen som skal få gjenopprettet familiens ære. Bare se det for dere. Folk har kommet ut far alle hus og telt for å se – de er fulle av sympati med Juda, bystyremedlemmet som har lidd så fælt og blitt så vanæret av sin svigerdatter. Godt at respekten og æren skal gjenopprettes i kveld…

mens jeg har levd meg inn i dette – så har jeg fått sånn respekt for Tamar. Hvilken kraft hun har hatt. Hun venter til alle forberedelser er gjort, til ordet om horebrenningen har kommet ut i hele omegn og alle er klar til å bivåne denne voldsomme happeningen – helt til hun blir ført ut av huset på vei ned til bålplassen med folk rundt på alle kanter da først sender hun bud til Juda og sier ” han jeg lå med og som er far til barnet jeg har i magen er han som eier disse tingene: Finn ut hvem som eier signetringen, snoren og staven” og – gjett hva: alle kunne se hvem som eide den ringen, snoren og den staven. Juda selv var mannen.

Hva skal han si? Der står ham den høyst respekterte mannen foran hele landsbyen Han er tatt med buksene nede. Han har ingen mulighet til å gjemme seg
Det er endelig et erkjennelsen øyeblikk hos Juda: ”La henne gå – hun er mer rettferdig enn jeg”

Jeg vet ikke hva du går og skjuler – men sannheten vil en dag komme fram i lyset. Det kan være vist å bekjenne og gjøre opp før det ender med en ydmykende avsløring.

Vel Tamar fikk sin trygd og Juda fikk som han fortjente – eller: vel hvis historien sluttet her kunne vi vært fristet til å si – her fikk endelig Juda som han fortjente. Det han har sådd fikk han høste.

Men – vent litt: hva er en liten offentlig ydmykelse – mot få sin svigerdatter brent på bål? hva er en liten ydmykelse mot å selge sin bror for penger og gjøre sin far nesten til psykiatrisk pasient og samtidig fremstå som den respektfulle ansvarsbevviste støtten for moral i samfunnet? Dette er
veldig langt fra å få det han fortjener ….

Dette er faktisk nåde, nåde som får Juda til å erkjennelse , til å få samsvar mellom det ytre og det indre, her begynner prosessen som endrer Judas karakter. Ydmykelse er ofte Guds nådes inngrep – og det var det sannelig her. Forakt ikke ydmykelsen!

DEN SJOKKRENDE OVERASKENDE NÅDE

og Historien slutter ikke med det. 20 år har gått siden Josef ble solgt som slave. Juda har ingen anelse om at broren faktisk har blitt den
mektigste mann i Egypt etter Farao.

Josef viser fantastiske lederegenskaper og klarer å bygge opp matreserver som kan gi mat til hele befolkningen i 7 år framover. Klima går over styr i hele Middelhavsormådet og folk har ikke mat, men i Egypt fins det store lager, og etter som kunnskapen om dette brer seg reiser mennesker langsveis fra til Egypt for å berge livet.

Hungernøden rammer også Jakobs familie og Jakob sender sine sønner til Egypt for å skaffe mat. Men Benjamin vil han ikke sende av gårde. Han er den eneste gjenværende yndlignssønn av sin yndlingskone Rakel og han vil ikke ta sjangsen på at noe skal skje med ham.

brødrene kommer fram til Egypt . Sammen med mange andre stiller de seg i kø for å komme fram til Egypts statsminister for om mulig å få kjøpt noe korn. Som skikken var bøyet de seg dypt for ham allerede da de var på god avstand.

Josef vil jeg tro ved sine ansatte og tjenere visste allerede hven de var og jeg tenker meg det var mange tanker som fløy gjennom hodet hans da han så dem bøye seg for ham.

Brødrene naturligvis skjønte ikke hvem de bøyde seg for – de trodde Josef var død og den mannen der var egyptisk kledd og snakket egyptisk – ikke i deres villeste fantasier kunne de ha koblet han med broder Josef.

Josef skjuler hvem han er veldig godt og via tolk foretar han et meget inngående interjuv med dem? hvorfor det?

Er det fordi han vil legge en plan for å ydmyke dem slik Tamar ydmyket Juda? Jeg tror ikke det – jeg tror rett og slett Josef ville vite hvordan familien hadde det og enda mer spesifikt, har deres misunnelse og ondskap forandret seg eller har de kanskje tatt livet av Benjamin også.

Så han holder Simon igjen som fange og ber dem komme tilbake med Benjamin hvis de vil se Simon igjen Dette var absolutt ikke hva Jakob ønsket å høre. ” Ta med Benjamin!, aldri i livet. Simon –det er greit, han for det gå som går med, men ikke Benjamin” ( egentlig helt utrolig hvordan jakob holder fast med sin forskjellbehandling av barna sine)

Men sulten var ikke til å leve med, og resonnementet ble tilslutt: hvis Benjamin ikke blir med så dør vi alle av sult – og Juda gjør et løfte: ”Jeg garanterer for guttens trygghet. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for all tid.”

De kommer tilbake til Egypt bøyer seg igjen dypt for Josef, de blir livredde da de inviteres inn i statsministerens hus – de tror det er straff som venter fordi de vitterlig ikke betalte for kornet på første reise, men til deres store overraskelse inviterer ham dem til en bankett – et
overdådig festmåltid! Benjamin får 5 ganger så mye mat som de andre – vil det røpe at de fortsatt er fulle av misunnelse og hat?

Nei alt Josef hører er sorg og anger over hva de gjorde mot ham og oppriktig omsorg for faren.

Så lar han dem dra, men gir nok en test – han plasserer sitt personlige beger i sekken til Benjamin. Og da de har kommet et stykke på vei sender han soldater etter dem – brødrene bedyrer at ingen har tatt statministerens beger – og om de skulle finne det så skal den som har tatt det dø. Og begeret blir funnet hos Benjamin Statsministeren sier de kan alle reise hjem, men den som begeret var funnet hos han må bli igjen .

hvorfor gjøre Josef dette? – han vil se vil de benytte anledningen til å kvitte seg med den andre av dem faren forfordeler og favoriser. Nå har de muligheten – uten selv å være skyldige i det til og med. Har de fortsatt det minste igjen av misunnelse og egoisme så vil det komme fram nå. – kjempemulighet.

Da sier Juda:” Min far, din tjener, er bundet til gutten med hele sin sjel. Skal jeg nå komme hjem til ham uten at vi har gutten med oss, 31 så blir det hans død, med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til å sende vår far, din tjener, gammel og grå, med sorg ned i dødsriket. 32 For jeg, din tjener, tok på meg å svare for gutten hos min far. Jeg sa: «Kommer jeg ikke hjem igjen til deg med ham, skal jeg stå i skyld til deg alle mine dager.» 33 La derfor meg bli igjen istedenfor gutten og være din trell, herre! La ham fare hjem igjen sammen med brødrene sine! 34 For hvordan kunne jeg komme hjem til far når gutten ikke var med? Jeg orket ikke å se på den sorg som da ville ramme min far.”

Da klarte ikke Josef å holde seg lenger – han beordrer alle egypterne ut – inntil da han snakket med brødrene gjennom en tolk.

Se for dere øyeblikket De er grundig myke og desperate – innfor en enorm overmakt og så plutselig kaster denne maktpersonen masken og viser seg —å være en de har enda større grunn til å frykte!

De kommer i sjokk – kaster seg paddeflate på gulvet – ikke i respekt som de andre gangene, men med frykt og beven. Josef som vi tok livet av – har stått opp fra de døde og hersker over liv og død – hva vil han gjøre med oss:

– det er helt stille – de forventer oppslåtte dører, raslende sabler og kjettinger, nå skal de bindes og kastes i fangehullene i det ytterste mørke.

– Men dørene blir ikke slått opp, ingen våpen høres, ingen kjettinger klirrer. Men denne som er hersker over død og levende gråter høyt: jeg er deres bror kom nærmere. Det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud.

Dette er en av evangeliets lysbrudd i det gamle testamente: Jesus den forrådte, det uskyldige Guds lam, verdens frelser , han som døde og ble levende , Herskeren over alt som lever, nest etter Gud – Han vi har korsfestet sier: jeg holder ingenting opp imot dere, kom nærmere

Juda, brødrene og Jakob – skyldige på alle punkter i diskriminering, hat, drap, hykleri, utroskap, pengegriskehet , misunnelse – at du kan tenke deg er de skyldig i ( og bibelen forteller om mer enn hva jeg har gjort nå) de er i ferd med å da av sult gå forapt, bli utslettet som familie og slekt — de kommer fram for ham de har forrådt, som er herskeren over alle som lever: og han gir nåde nåde over nåde : de inviteres til å bo i Gosen, det beste mest
fruktbare område i hele Egypt. De får spise fest mat hver dag resten av livet i kongelige palasser

Det er overraskelsens nåde, nåde over nåde – og denne nåde over nåde enda så sjokkerende stor den er , er bare en skygge – et forbilde på den nåde som du og jeg får fra vår bror Jesus. Når vi en gang krysser dødens grense og kommer for dommeren eller om han kommer og vi møter ham i luften: da vil vi få virkeligheten av det Josefs invitasjon er et bilde på. HALLELUJA!

Det er noe som overgår loven om å så og høste, det er Guds nåde i Kristus Jesus. Den utrolige sjokkerende virkelighet at vi ikke får det vi fortjener , men en godhet og velsignelse som overgår alt det vi kan tenke eller forstå.

Juda fikk ikke det han fortjente – Han fikk nåde.

epilog: NÅDE OVER NÅDE

Og historien om Juda ender ikke med det.

Mange år senere da Jakob var helt på slutten av livet samlet han sønnene sine rundt seg. og som tradisjon var den gang skulle en av sønnen få en dobbelt del av arven og få velsignelsene knyttet til posisjonen som førstefødte.

Den førstefødte var vanligvis den som fikk tittelen, pengene og æren, men ikke alltid. Familiens far kunne bestemme hvem han ville gi det til. Dere husker sikkert at Isak ga både velsignelsen og førstefødselretten til Jakob som var den yngste.

Nå hvem skal Jakob gi dette til?

Alle forventet Josef. Selvsagt Han var selvskreven etter å vist en utrolig karakter og berget hele slekten fra sultedød ble han sett på som den naturlige arvtager og familiens fremste. Hvis noen skulle fortjene posisjonen som førstefødte var det han.

Jakob samlet sønnene rundt seg og Ruben trådte fram:

Og Jakob sa: du skal ikke nå høyest – ikke Ruben, det skjønte i grunnen alle, for Ruben hadde ligget med en av hustruene til Jakob, så her hjalp det ikke at han hadde førsøkt å berge Josef da de andre ville drepe ham.

så kom Simeon og Levi – men Jakob sa min sjel må ikke komme inn i deres råd. Min ære må ikke delta i deres forsamling, for i sin vrede slo de en mann i hjel. Den ene etter den andre kom fram – Jakob profeterte over dem – men selv ikke Josef fikk velsignelsen som den førstefødte.

Men Jakob sa ”Juda, du er den dine brødre skal prise. Din hånd skal hvile på dine fienders nakke. Din fars sønner skal falle på kne for deg. Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, før shilo kommer. Ham skal alle folkeslag lyde.”

Jakob sier Judas etterkommer skal være konger, veldig merkelig utsagn der de da var i Egypt – men det er akkurat det som skjer: denne familien på 12 brødre blir ettervært en nasjon, nasjonen Israel, og fremst av stammen i Israel blir Juda stamma, og fra og med kong David er alle kongene av Juda stamme helt til han kommer som alle folkeslag skal lyde – helt til Messias, Jesus født som etterkommer av Juda .

Hvem skulle trodd det?
Juda fortjente ikke det. . Likevel Gud velger å bringe Messias fram gjennom hans slekt – ikke gjennom Josef

Etter et langt liv i hykleri og grov synd kommer Juda fram til et liv i ydmykhet og takknemlighet, men han kom ikke dit pga hard arbeid, pga frykt for straff eller straff, ikke ved åndelige øvelser eller innsats  – Han ble ført fram til det ved nåde! overraskende sjokkerende overveldende nåde

Vi kan ikke engang si at Juda tilslutt fant nåde, for han lette aldri etter det, han søkte aldri nåde. Det var nåden som oppsøkte ham.

Guds sjokkerende overraskende nåde – sånn er Guds nåde: Her ser vi hvordan den utfolder seg gjennom mer enn 20 år av Judas liv. Men Guds nåde har samme karakter i dag:  – den gis til mennesker som absolutt ikke fortjener det.

Hvordan vil du forholde deg til det? Vil du ta den imot for egen del, i ydmykhet ( eventuelt ydmykelse) og takknemlighet? Vil du gi den like fritt videre til mennesker som like lite fortjener det?

AMEN

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen