Du kan være en forskjell

brenne | June 4th, 2013 - 11:37

Hvordan kan jeg som et lite menneske utgjøre en forskjell i en stor verden?

Vi  er salt og lys, sier Jesus og vi skal oppfylle misjonsbefalingen: gjøre disipler av alle nasjoner.   Kan vi det?   Er ikke dette kallet for stort for oss?  Det er en ting å snakke om det, noe annet å faktisk gjøre noe som får betydning.  I denne preken ser vi på hvordan Moses heller ikke trodde han kunne få til stort, hva Gud sa til ham  og hvordan det har noe å si til oss.

Tekst:  2 Mos 3,1 -4,17

 

3 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb.  2 Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden.  3 Og Moses sa: «Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?»  4 Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.»  5 Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.»  6 Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.
7 Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.  8 Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor.  9 For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. 10 Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
11 Moses sa til Gud: «Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» 12 Han svarte: «Jeg vil være med deg! Dette skal du ha til tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.» 13 Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 15 Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.
16 Gå og kall sammen Israels eldste, og si til dem: Herren, fedrenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har holdt øye med dere og med alt som ble gjort mot dere i Egypt. 17 Og jeg har sagt at jeg skal føre dere bort fra plagene i Egypt og opp til landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning. 18 De kommer til å høre på deg. Og så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud! 19 Men jeg vet at egypterkongen ikke vil la dere dra om ikke en sterk hånd tvinger ham. 20 Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle de undergjerningene som jeg vil gjøre blant dem. Deretter skal han la dere dra. 21 Og jeg lar dere finne nåde i egypternes øyne. Når dere drar, skal dere ikke dra tomhendt. 22 Hver kvinne skal be sin nabokone og de kvinnene hun bor sammen med, om gjenstander av sølv og gull og om klær. Det skal dere la sønnene og døtrene deres bære. Slik skal dere utnytte egypterne.»4Moses svarte: «Men sett at de ikke tror meg og ikke hører på meg, men sier: Herren har ikke vist seg for deg.»  2 Herren sa til ham: «Hva har du i hånden?» «En stav», svarte han.  3 «Kast den på jorden!» sa han. Og Moses kastet den på jorden. Da ble staven til en slange, og Moses flyktet for den.  4 Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.  5 «Dette er for at de skal tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.»  6 Og Herren fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet og dro den ut igjen. Og se, hånden hadde fått hvite flekker, lik snø.  7 Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet igjen!» Moses stakk hånden inn på brystet, og han dro den ut, og se, huden var blitt som før.  8 «Om de ikke tror deg og ikke adlyder ved det første tegnet, så vil de tro etter det andre.  9 Men tror de ikke etter noen av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du ta vann fra Nilen og helle det ut over den tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»
10 Men Moses sa til Herren: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» 11 Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.»
13 Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!» 14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg. 15 Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16 Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham. 17 Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!»

 

I  Se på hva Gud kan,  – ikke på  hva du ikke kan!

 

Moses  passer sauene sine og får se dette usedvanlige.  Høyst spesielle med den brennende tornebusken.

Og Herren taler til ham: Han får en oppgave –  En stor oppgave ta Israelittene ut av Egypt.

Hva er Moses sin opplevelse, da han får beskjed om å gjøre det?

–          Oi  fantastisk,  Gud kaller meg .  Jeg skal ikke gå rundt i ørkenene med sauer lenger , jeg skal gjøre noe stort !

–          Halleluja endelig skal jeg vise at jeg duger til noe.

Nei han vegrer seg.   v11  ”Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»

 

–          Jeg kan vel ikke det?   Hvorfor sier han det?  Han ser på seg selv: hvem er jeg

Hva ser han da?

1)     Han ser at han ikke har de åndelige og moralske kvalitetene som skal til.

Jeg er en morder.  Jeg har drept et menneske, og det sier seg sjøl at en type som meg kan ikke ha en oppgave for Guds folk,  Kan kanskje rydde på kjøkkenet, passe noen sauer, men jeg kan ikke være leder. En leder må være plettfri, en kvinnes mann,  moralsk uten  flekker,  ikke noen skillsmisse, ikke noe underslag på jobben, ikke noe sex før ekteskapet, ikke noe skattetøys  eller noe annet slendrian.   Jeg kan ikke ta en slik  oppgave – hvem er  vel jeg?   Jeg passer best til å se på at andre gjør noe.

 

2)    Han ser at han ikke har overskudd nok til det.

Nå er jeg en gammel mann.  Jeg er 80 år gammel.   Hadde dette vært for 55 år siden så, da var jeg  25. Da hadde jeg energi, jeg hadde kontakter i miljøet, jeg hadde tro og håp og styrke.   Men nå – de siste 40 åra har jeg gått rundt i ørkenen med en flokk med sauer og nå er jeg over den alderen at jeg kan holde på med sånn befrielser og sånt. Hallo jeg er 80 år gammel!

Jeg er pensjonist, eller i alle fall halvt uføretrygdet.   Jeg har mer enn nok med sauene, jeg er i tidsklemme, jeg har simpelthen  ikke overskudd.  Jeg trenger å ha fri to helger i måneden minst, må ha litt tid på hytta nå i min livsfase.  Jeg har ikke energi til å stille opp, i hvertfall ikke forpliktende, jeg kan  kanskje ta en økt når jeg ikke har noe annet og jeg føler at jeg har krefter til det.  Men det er alt.

 

Har du tenkt noe lignende?  Gud har kalt deg til å være med i å oppfylle misjonsbefalingen. En del av det er f. eks å bidra til at vi gjør disipler av våre nærmeste, våre barn  i menigheten.   De siste årene har det vært udekkede behov i søndagskolen her omtrent hele tiden.  Hvordan har du forholdt deg til det?

–          Jeg er for gammel,   dette kunne jeg den gangen, men ikke nå.

–          Det så mye annet som tar min oppmerksomhet og  energi,  så når søndagen kommer eller helga kommer så trenger jeg å ha fri.

Eller  du ser behovet for  å gjøre noe i nabolaget og så tenker du ,

–           nei ikke meg, Jeg har for mange issues sjøl til at dette er noen god ide.  Jeg har ikke den moralske og åndelige kvaliteten som skal til for å være en god påvirker i mitt miljø, så jeg holder en lav profil, for å si det sånn.

 

Hva svarer Gud ti Moses?

Jeg vil være med deg!

 

Han går ikke inn i argumentasjon om fortiden, ikke om evner egenskaper eller alder.  Han sier ingenting om Moses. Men flytter fokuset vekk fra Moses,  og sier:

JEG vil være med deg.

Det er en forskjell!   Det er forskjellen er det ikke?

Få oppmerksomheten vekk fra deg selv, fra din alder, dine evner, din fortid, din behov – se på Gud!

Da jeg  var ungdomspastor i min ungdom følte jeg at utfordringene var litt vel store. Jeg var i en menighet med store spenninger. Pastoren ble syk og jeg stod alene med ansvar for ungdomsarbeidet, forkynnelsen og følte jeg,  menighets enhet, retning og velvære.

Jeg fikk besøk av en kamera, t Bernt Heiseldal.   Fortalte hvor sliten jeg var, hvor vanskelig det var, hvor nedfor jeg var:   Jeg tror ikke jeg får det til , sa jeg.

Jeg forventet litt sympati. Bernt gikk bort til meg,  tok  tak i meg og sa:  ”Pål, det er vel ikke du som skal få til dette.    Det er Gud som skal få det til!”

Først ble jeg litt snurt:  komme her og komme her. Det vet jeg vel,  at det er Gud som skal gjøre det. Jeg kan litt teologi jeg også.   Jeg ble litt  snurt for jeg ville ikke ha noen refs, noen belæring i ting jeg kjente godt fra før. Jeg ville  ha litt omsorg og sympati.    Men, så ser jeg: Bernt har rett.   Jeg luller meg inn i en selvopptatthet hvor jeg ser på mine egne begrensninger og da blir jeg sliten og nedfor.    Ingen sympati vil hjelpe meg ut av det.  Men å se på Gud,  Se at dette er faktisk hans ansvar, hans arbeid, det erhan som får det til, ikke jeg.  Jeg bare har å være med på det han gjør.

Det løftet meg!

 

”Jeg vil være med deg! ”      Det er en forskjell!

Han som har skapt deg og meg, som har skapt jorda, som har skapt alle milliarder av stjerner i hele universet som holder det oppe.   Som kan fly gjennom tusener av lysår på et øyeblikk ,  kjenne min tanke samtidig som han kjenner tankene til Alfred på Fillipinene.  Han som kan skape av ingenting, gjøre døde levende og som elsker meg.  Han sier: Jeg vil være med deg.     Kan du da eller?

Det er noen med her Moses. Nå har du nettopp sett på denne busken som ikke brant opp.  Det er det jeg som ordnet med. Jeg kan sørge for at gamle busker brenner, jeg.   Lenge,  overnaturlig lenge.  Evig om jeg vil.

Jeg er med.

Da spiller ingenting annet noen rolle, gjør det vel?   Når Gud er med.

 

Det budskapet gjentar Gud ofte:

–          .  Jes 43: Og nå, så sier Herren,
som skapte deg og som formet deg,
Vær ikke redd!
Jeg har løst deg ut,
jeg har kalt deg ved navn, du er min.

2 Går du gjennom vann, er jeg med deg,
gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
og flammen skal ikke brenne deg.

3 For jeg er Herren din Gud,   vær ikke redd for jeg er med deg.

 

–          Jesus sier:

–           Jeg har et oppdrag til dere:   Gå ut i hele verden og gjør disipler av alle nasjoner.  Døp dem,  Lær dem å holde alt jeg har befalt dere   –  Det er våre oppgaver,  og vi kan gjøre der fordi: Jesus sier  jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.   Jeg er med dere i disse oppgavene i dette oppdraget helt til det er fullført.  Matt 20,18-20

 

Han lover ikke at dette er lett. Men han er med til det er fullført – hele veien.  Også når det er veldig tøft ,  Men når de arresterer dere og fører dere for retten, så vær ikke på forhånd bekymret for hva dere skal si, men si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den hellige ånd  mark 13,9

 

Få fokus vekk fra deg selv og over på Gud.

Gå i tro på at Gud er med

Men hvordan kan vi være sikre på at Gud virkelig er med da?

–          Jeg ser oppgavene,  det er greit:   søndagskolen må ha flere folk.  men jeg er usikker på om dette virkelig er noe Gud vil for meg.   Dette med kall er veldig uklart for meg. Hvor sterkt skal det føles, eller høres eller sees.   Kan jeg tro at Gud er med meg hvis jeg ikke føler det?

Hør hva Gud sier til Moses:

Dette skal du ha til tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»

Oops – det var litt av en bekreftelse.   Du skal få bekreftelsen etter at du gjort alt sammen!

Er det en vits eller?

Nei, faktisk ikke    – for du må sette deg i bevegelse om du skal se det.

Eks: brødunderet: når ble det flere brød? Gjorde Jesus en stor haug med brød som disiplene gikk og hentet fra?  Eller gikk de og delte ut av kurven og så i det de delte ut ble det flere brød i kurven?   Jeg vet ikke, men jeg tror det var det siste.

 

Det er et aspekt som vi aldri kan hoppe over eller komme unna:  og det er tro.

Vi må handle i tro.  Og etterpå ser vi resultatet.

Mange ganger skulle jeg nok ønsket meg bekreftelser på forhånd, men vanligvis får du ikke mer enn hva du har i Bibelen.  Gud har bedt meg og deg og alle kristne om å gjøre disipler av alle nasjoner, lære dem og døpe dem.    Så lenge jeg bidrar i det på en eller annen måte så gjør vi det Gud vil.

Da har han lovt å være med

Så just do it.

Gud sier til Moses:  Jeg vil være med og  bekreftelsen på at jeg er med får du når oppdraget faktisk er fullført.

 

II   DU har noe Gud vil bruke, bruk det!

 

Var det nok for Moses?

Nei da,   Han er ganske så usikker.   Han vrir spørsmålet. Ikke lenger, hvem er vel jeg,  men hvem er vel dem. De vil ikke tro på meg.     Det er greit at du er med Gud, men dem, dem vil ikke tro.

–          For å bruke søndagskolen som eksempel igjen: ( hvorfor gjør jeg det)   Ok du er vel med, men disse ungene nå til dags, de er helt umulige, skjønner du. De vil ikke høre på meg.  Jeg tilhører en annen generasjon enn dem. De har andre behov, de er urolige, de har mark i magen og maur i buksa. De kommer ikke til å respektere meg.

Hva svarer Gud til det?

Hva har du i hånden?  Moses, i hånden, jo i hånden:   en kjepp, kjeppen min   tenkt på : hva har den med dette å gjøre.  Skal jeg gå til Farao med en kjepp liksom. Ha ha ha.

 

Hva var dette for kjepp?   Hyrdestav – alle gjetere hadde det. Slå, huke med.  Denne kjente han godt til. Men han kunne ikke forestille seg at den kunne gjøre noe i det oppdraget han hadde: for farao.

–          Men så sier Gud: kast den fra deg. Og da skjer det noe  – den ble til en slange

 

Og senere blir den brukt til

–          Å slå Nilen, så den ble til blod

–          Delte Rødehavet i to

–          Slo fjellet i ørkenen så det kom ut vann

–          Når den ble holdt opp i luften så vant de i krig.

Helt enormt hva denne tørre kjeppen kunne brukes til.  Tror du Moses tenkte på det?

Han hadde åpenbart ikke en tanke på det.  Han hadde bare brukt den i forhold til sauene sine, tenkte ikke at den kunne brukes til noe annet.

Og han var så kjent med den at han ikke klarte å tenke at den kunne være noe.   Og i seg selv var den ikke det heller,  men når han ga den til Gud – så ble den til noe.

Så la meg stille spørsmålet til dere her:

Hva har du i hånden?

–          Hva har du gått rundt med i lang tid, så du ikke lenger tenker på det som noe spesielt?

–          Det kan være en hobby eller en interesse, du liker å spille kortspill eller dans, eller surfing på havets bølger

–           det kan være at du har opplevd ting  mens du var ung som du ikke har tenkt på , på mange år.  Gode opplevelser , interessante opplevelser.  Trosopplevelser.  Turer i utlandet, til fjells  eller hva vet jeg?

–          noe, det vet jeg. Du har noe som kan se ut som det er smått, tørt og uten betydning.  Men som Gud kan bruke til noe stort.

–          Dine opplevelser kan bli veldig verdifulle fortellinger og gi  lærdom til barn og ungdommer.

–          Dine interesser kan  bli utgangspunkt for et miljø der Gud blir sentral!

–          Dine negative og vonde erfaringer  kan bli til velsignelse for andre når Gud får hånd om dem og bruker dem.

 

La meg ta noen eksempler

1)      I fjor hadde vi besøk av ”Totakt og sang”   en musikkgruppe som spilte, sang og ga oss et skikkelig budskap fra Bibelen.  De reiser rundt på Østlandet og bygger i Guds rike på den måten.  Hvordan startet det?   Det var far og onkel til IngerMarie, som var interesserte i motorer. De samlet gutter i naboloaget i Skjeberg for å mekke på mopeder.  Samtidig som de mekket på mopeder, leste de et ord fra Bibelen og ba.  Dette ble et miljø der Gud ble sentral – og  resultatet så vi noe av her i fjor.  Det   startet med en interesse  for motorsykler.

 

2)      Viggo har snakket om dette mange ganger:  Hvor viktig det er for troen til barn og unge at eldre mennesker forteller om sitt liv. Hva de har opplevd.   Levd liv er en kjemperessurs, du har mye mer enn du sannsynligvis tenker over. Jeg fikk en litt underlig bekreftelse på dette for litt siden, fra Sigrid og Henriette.  En av de som jobbet på SFO  hadde sagt til dem at  faren deres var den beste læreren hun hatt på skolen.    Om det er helt sant er nok ikke trolog,    for jeg hadde henne bare i et år, i  ett fag i tre timer pr uke.   Men jeg syns det er interessant hvordan hun begrunnet det:  Pappan deres fortalte så mye fra sitt eget liv. Det var det mest interessante vi hadde på skolen.    Og det gjorde jeg jo,  Stort sett hver uke tok jeg et tema fra nyhetsbildet som kunne relateres til samfunnsfaget og fortalte fra eget liv noe som var relevant, noen ganger også med bilder som illustrasjon.   Som ufaglært , ikke skolert og uten pedagogisk utdannelse og med liten tid til å forberede meg, var det jo dessuten mye enklere å fortelle fra eget liv.Det er dette Viggo understreker gang på gang: barn og unge trenger at  voksne personer forteller fra sitt liv!

 

3)      Morten, i menigheten   –  syk siden barndommen, sitter i rullestol.   Men det bringer han i kontakt med mennesker som han forteller om Gud til,  Han blir invitert hit og dit for å fortelle om sitt liv, og om Gud.  En rullestol , en sykdom –   ikke noe du tenker på som et middel til å tjene Gud,  eller til å gjøre en forskjell i verden.   Men det kan det være når du gir det til Gud.

Hva er det du har i hånden?

 

III Du  er i et fellesskap, du skal ikke gjøre alt selv

 

Det må jo vært litt av en opplevelse, å se staven bli til en slange.   Skulle tro det overbeviste Moses om at dette skulle gå bra.   Men , neida – han vegret seg fortsatt

” Jeg er ikke noen ordest mann”     Jeg ikke vært det før og  det har ikke hjulpet at du har talt Gud, verken brennende busker eller slanger har endret at jeg er dårlig til å snakke” .   Det er nesten utrolig at han fortsatt finner på noe for å slippe å gjøre det Gud ber han om å gjøre.

Men han er kanskje ganske lik mange av oss, Moses:

” Det er greit Pål, Jeg vet at vår fremste oppgave i menigheten, vår oppfyllelse av misjonsbefalingen fordrer at vi har en god søndagsskole.   Vi  trenger 6-8 søndagskolelærere, og vi har nå bare 3.   Jeg ser det er et kall.   Ja, og ser at miljøer der Gud blir sentral også er en mulighet.

-Jeg skjønner at Gud sier han er med, Ja jeg skjønner at noen erfaringer fra mitt liv, noen interesser jeg har, kan brukes,   men  jeg  klarer ikke å snakke. Jeg er ingen ordets mann. Jeg kan ikke være som Eivind, Inger Marie eller Pål

Hvilket svar fikk Moses?

Hvem har gitt menneske munn,   –   fantastisk svar.  Du kan vel snakke!

 

Men, – hør her.   Hva er det viktigste for barn og unge for at de skal få en levende tro på Jesus, som de tar med seg for resten av livet?

Vi vet fra statistikk og undersøkelser at  de trenger å få med seg dette  før de er 17 år   Har de ikke kommet inn i det og lever i det før det, så blir det mye vanskeligere etterpå.Hva trenger de i perioden fra 0 -17 år for å få en levende tro?

Det viktigste er at de ser troens liv  hjemme. At de voksne i familien ber, leser bibelen og at troen er den del av deres liv.

Den neste er hva som skjer i kirka, søndagskole og ungdomsarbeid. Hva er det viktige der?  Cool kick off? dokketeater,  spenstige taler,  glitrende undervisning?  Nei

Det viktigste er voksne mennesker som ser dem, bryr seg og gjør det over lang tid.   Du behøver ikke kunne en eneste andakt, et eneste kick off,  du behøver ikke være en ordets mann verken før denne talen eller etter.  Det holder med at du er tilstede.  – for barna her.   Det kan du!   Så  skal nok Aron  sørge for litt forkynnelse.

Og det er det samme i ditt nabolag, på jobben, i  butikken,  i idrettslaget og sjakkklubben. Det er ikke veltalenhet som bringer noen til Jesus.   Men at du er der og bryr deg. Og det kan du!

Lille deg, og lille meg i den store verden.  Gud har alltid brukt små mennesker  til store ting i denne verden.

Han simpelthen elsker å gjøre det.

1 KJor 1: 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.

Det er noe Gud vil bruke deg til, og menigheten her til.   Vi vet noe om hva vi har av oppgaver:    søndagsskolen,  rydde og ordne, velsigne nabolag,   skape miljøer der Gud er sentral…

 

Du kan og du er en nøkkel.

For Gud bruker det som er lite:

— Forskjellen er  Han er med!  Fokuser på Ham, på hva han kan – ikke på hva du ikke kan.  Han er med

–Og overlat til ham det du har.  Ta en nærmere kikke på  hva du har hatt med deg i din hånd gjennom livet.   Her er det noe Gud vil bruke,  gi det til ham.

–Og nr tre:  du  har en kristen bror eller to – om noe er for vanskelig for deg, så kan andre utfylle det du ikke kan.

Du er viktig. –  en viktig del av Misjonsbefalingen

AMEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen