Warning: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, class 'AGPressGraph\manipulator' does not have a method 'httpsCanonicalURL' in /home/u/u6176509/www/wp-includes/class-wp-hook.php on line 286

Hva vil det si å være Guds sønner (også for kvinner)

brenne | December 5th, 2012 - 16:57

Jesus gir dem som tror på ham enorme velsignelser og privilegier. Privilegier som er lettere å forstå når man kommer fra en annen kultur enn den norske. I denne preken ser vi på hva som ligger i at vi er ” Guds sønner”, – et bilde som ikke har med biologi eller kjønn å gjøre, men noe annet fantastisk.

Luk  15,16-32   Guds sønner                                                  Pål Brenne  Misjonskirken 11.11.2012

 

Vi har i høst fokus på to sentrale tema i evangeliet. Nåde og fellesskap .  Vi har konsentrert oss om denne lignelsen  for å se hva hvordan evangeliet berører oss, ikke bare som enkeltmennesker, men hva det gjør med oss som fellesskap.

En kjapp repetisjon:  Jesus forteller oss at vi er 100% fortapt uten en frelser og hyrde. Det gjør at fellesskapet mellom oss  bør ha en grunnleggende ydmykhet, vi er alle like mye syndere som alle er like avhengige av Guds nåde.Vi har et unikt fellesskap fordi vi på tvers av alle andre ulikheter er bundet sammen av en felles “død og liv” opplevelse.   

Både den umoralske livsstilen, representert ved  lillebror  og den moralske/religiøse livsstilen  som storebror representerer kan ha et helt likt egoistisk utgangspunkt: Begge vil ha Guds velsignelser, men bryr seg ikke om Gud selv.    Det er mulig å være veldig moralsk samtidig som man er en fullblods avgudsdyrker,- hvis du er moralsk rett og slett fordi du ved det ønsker å oppnå egoistiske fordeler.  Vi har også vært inne på at  de som roter til livet sitt med ved umoralsk oppførsel  oftere forstår at de har et problem også overfor Gud og derfor også lettere kan komme til omvendelse.

Vi har sett på  hva sann omvendelse er:     det er ikke å endre  sin livsførsel for å unngå syndens negative konsekvenser, men det er å få avsky for selve synden. . Det er mulig ” å omvende seg” på en måte som bare forsterker selvopptattheten. Sann omvendelse kan egentlig ikke skje uten at man har skjønt noe om  hvor god Gud er, for synden er først og fremst  synd mot Guds godhet.   Omvendelse er nøkkelen for å leve i Guds nærvær og nyte hans velsigneler. Omvendelse er simpelthen så bra at den bør praktiseres på daglig basis.

–           Kan hende at det  veldig lurt å se på dette igjen – snakke om det, lese det jeg har sendt ut. For ingen av oss blir så lett ferdig med dette.

 

I dag skal vi se på et annet sentralt tema i denne lignelsen. Noe som gir mye lys over hva evangliet gir oss.  Og det ligger i  det som skjer mellom far og sønn her.

Lillebror kom til seg selv og sa  ”Far jeg er ikke lenger verdig  å være din sønn”   To ganger sier han det.

Hva er dette?  Ikke lenger verdig til å være din sønn.  Enten så er man en sønn eller så er man ikke, eller?  Og Faren sier: ”denne sønnen min var død, men er blitt levende”.  Han mente ikke fysisk død og så oppvekt fra de døde. Hva mente de når de snakket på den måten?

Det betyr noe spesielt å være en sønn og en far,  og det er noe i dette som vi moderne mennesker ikke så lett forstår  fordi våre begrep om sønneforholdet er blitt borte:  Hvis r jeg sier at denne preken skal handle om sønnskap – da stusser de fleste av dere: for det ordet  knytter vi ingenting til. Det er fremmed.  Men hvis jeg sier ordet  vennskap, da  vet alle at det skal handle om hva det vil si å være venner.  “Sønnskap” handler om hva det vil si å være en sønn.

 

Hva vil det si at Bibelen sier vi er Guds sønner.

 

I  Å være sønn er en posisjon – en status

Lillebror sier han ikke er verdig til dette lenger.  Og han har rett. Han var jo fremdeles farens sønn i biologisk forstand. Ingenting kan jo endre på det. Men i posisjon og status var han ute av det.  Så hva innebar det å være en sønn  den gangen.

Jo det var noe ganske annet enn nå, og noe annet enn å være en datter. Jeg har nevt det før. En sønn den gangen – og fortsatt i en del kulturer  var noe mye mer enn bare biologi.

1)      Sønnen skulle bringe familienavnet videre.   Det var viktig for folk den gang.  Vi har det ikke på den måten. For oss er et navn et navn – det er en  merkelapp som gjør at vi kan skille et menneske fra et annet.   Men for dem var dette mye mer.   Navnet stod for familiens verdier, for deres religion, for deres rykte. Det var sønnens oppgave å ta vare på dette, holde det i hevd  og bringe det videre til neste generasjon

 

2)      Ikke bare det, men det var sønnens ansvar å ta vare på familiens økonomi.   Det er jo som er veldig rart for oss. Når vi leser det gamle testamente eller annen litteratur om de tidene og stedene så er det noe vi reagere på. Og det er hvor stor betydning det legges til sønnene hele tiden.  Det er så stort å få en sønn, men det betyr liksom ingenting å få en datter.   Når arven fordels så får den eldste sønnen mye arv, de andre sønnen for litt, mens døtrene får ingenting.    Jeg må si at jeg har reagert på det der.   Det virker som urettferdig og det virker som om verdiene til de menneske var helt skrudd.  –  Ja-  jeg vil ikke forsvare det systemet og den måten å tenke på.

Men jeg skal forklare det. For det er en logikk i det.  For den gangen – og faktisk en del steder fortsatt i dag, så ville du ikke overleve uten å være del i en intakt sterk familie.  Familien var den grunnleggene styringsenheten i samfunnet. Det var som en slags regjering, et trygderåd  et lite Nav, en bedrift og mange ganger en liten hær.  Du ville ikke overleve uten- verken fysisk eller sosialt.   Det var kjempeviktig å være i en familie som hadde orden i sitt hus, en familie med litt rikdom og makt.   ( apropos – det er jo kulturkrasjen for en del mennesker som kommer fra land der dette fortsatt er sånn)

For oss fungerer jo ting annerledes. Når min mor dør – da vil arven bli fordelt på 5 barn,  blir ikke så mye på hver og når vi går bort så blir det fordelt på 20  og så enda flere og i løpet av et par generasjoner så er det ingenting igjen av min fars og mors arv.    Det bekymrer oss ikke, for våre materielle verdier er ganske flytende. De ligger penger, i bank  i hus  som omsettes i høyt tempo.  Men slik var det ikke 2000  år siden i Israel.  Verdien de hadde lå i dyrene, i gården, i beiteområder.  Hvis det hadde blitt delt opp på den måten vi gjør det, så ville det ikke vært noe igjen å leve av etter kort tid.   Det hadde blitt krangler og krig om små områder, og ved ytre fiender ville de ikke hatt noe å stå imot med.   Så de måtte ha et system som ivaretok den økonomiske politiske og delvis  militære tryggheten.   Og det var sønnenes oppgave, og i særdeleshet den eldste sønnens oppgave.

 

Så å være en sønn i de dager, var ikke så mye biologi eller kjønn. Det var en posisjon, en stilling, en funksjon.   En utrolig vesentlig posisjon.  Det var kjempeviktig og ga en enormt høy status.

 

Nå puster vi lettet ut fordi vi har fått likestilling og den tid er forbi.  Men vår likestilling har medført noe som jeg ikke er så glad for – nemlig at vi har mistet forståelsen for det jeg nå snakker om.     Bibelen reflekter tiden den er skrevet i, selvsagt, og mange har blitt støtt av at Bibelen snakker om Guds sønner og brødrene i menigheten osv   fordi de føler at dette ekskluderer kvinner. Det gjør kvinner mindre verdt.  Og for å unngå at noen føler seg utelatt eller diskriminert eller mindre verdsatt bruker man ikke de bibleske ordene lenger. Man sier heller søsken i troen, Guds barn.  Det er som vi har blitt  kjønnsnøytrale frelste skapninger.   Og de nyere norske bibeloversettelsen har tatt det etter min oppfatning for langt, for de oversetter det greske ordet for sønn ikke til sønn på norsk, men til barn.  Sannsynligvis for nettopp å gi kvinner samme verd som menn.

 

Men når vi gjør det, så løfter vi ikke kvinner opp like mye som det Bibelen gjør, vi mister et vesentlig poeng, et poeng som ligger nettopp i at Bibelen kaller oss sønner, og ikke døtre, og ikke barn.

 

Paulus skriver: f. eks i Galaterne 3 og 4 dette:   . For dere er alle Guds SØNNER ved troen på  Kristus Jesus. 27  28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

3.Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden.  4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds SØNNER .  6 Fordi dere er SØNNER, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

 

Kan du tenke deg hvor sjokkerte de var som hørte dette første gang?

Her satt de, slaver, kvinner og menn  for å høre hva Jesus har gjort.  Han har gjort dere alle til sønner –   det var ikke ekskluderende overfor halvparten av tilhørerne det –   det løftet dem jo bare enda høyere opp.  De følte seg ennå mer verdsatt – fordi de fikk høre at de var satt inn i den posisjonen en sønn i  familien hadde, ikke kjønnet.

 

Du er tatt inn i Guds familie ikke som noen annenrangs familiemedlem, men som sønn.   Den høyeste posisjonen har du fått.   Du  får være nær Gud, i den viktigste funksjonen, den mest ærefulle posisjonen  der du arver og har myndighet på lik linje!  

Det er jo revolusjon –   snakk om kvinnefrigjøring     ( så det  er et stort  paradoks for meg at  bibelselskapet har endret oversettelsen fra sønner til barn –   For å ikke støte kvinnene blant oss.)

Nei – la oss holde oss til ordet!    Sannheten frigjør      Og noe så veldig også.

 

Dere er alle Guds sønner!  Wow   det er helt enormt.

 

Det er ikke noe å bli støtt av det, jenter. Likelite som at jeg eller andre menn bør  føle oss støtt  over  at Bibelen sier vi  er Kristi brud!    Eller for den del at den sier vi er som dumme sauer.

Hvert enkelt bilde , hver metafor, i Bibelen sier noe vesentlig om Guds nåde som  andre bilder ikke sier. Derfor er det vesentlig om vi skal forstå mer fyldig Guds nåde at vi tar imot alle bildene for de fyller ut hele bildet.

 

Vi er alle Guds sønner,  og Guds arvinger.  Vi er satt inn i hans familie i høyeste posisjon.   Vi som ikke var det verdige har fått den høyeste stillingen i Guds familie

 

Dette er så annerledes enn hva alle andre religioner har kommet med.

I andre religioner dreier det seg om å frykte en Gud, å underkaste seg en Gud, om å tjene en Gud. Men Jesus sier at Gud  er din far, han bringer deg inn i et nært forhold til ham som en sønn, som den som er arving som er den aller nærmeste til far, i en relasjon og et forhold til Gud som er både ærefult, nært  og har myndighet.

 

La oss se  hva det innebærer å være hans sønner – ikke døtre,  ikke i denne sammenhengen, men hans sønner:  ( got it?)

 

1)      Trygghet.

Adopsjon er ikke en gradvis endring, men en plutselig endring i status.   Det er en enomr øyeblikket endring.

Jeg tror ikke egentlig noen av oss helt har grepet det. Vi er litt som lillebror alle sammen – Vi kommer med lua i handa og sier til Gud, jeg er ikke verdig til å kalles din sønn, men gjør meg som en av leiekarene dine.    Jeg forstår at jeg ikke er verdig til å få statusen og posisjon som din sønn,     det skjønner, jeg  sånn som jeg har rota og sånn som jeg er.   men la  meg få være sånn  litt i utkanten av familien.  Som en av leiekarne, så skal jeg litt etter litt betale tilbake det jeg skylder og når jeg har klart det, da   kanskje kan jeg komme inn i familien igjen.    Omtrent sånn tenker så mange av   Vi er ikke verdig, men la meg bare få gjøre det lille jeg kan og så kanskje ettervært det kan bli noe mer ut av det.

 

Men Faren aksepterte ikke det.  Gud aksepterer ikke det.

Faren  hentet kappen og ringen med en gang. RIngen var sannsynligvis en signetring.  Den du brukte til å underskrive kontrakter med.    Du får sønneposisjoen med en gang.  På direkten inn i utøvende ministerposisjon.  På et øyeblikk – ikke snakk om å fortjene det bit for bit. Ikke snakk om en gradvis forandring.

Adopsjons underskrift på et øyeblikk – og kadong full og helt Guds sønn med alle rettigheter.    Det er så stor forskjell. Det gir en veldig trygghet.

En leiekar – en som er ansatt  han må gjøre en jobb. Og hvis han gjør jobben dårlig så får han sparken –   De fleste jobber i verden er sånn – i  Israel på Jesu tid var mange dagarbeidere – de ble hyret inn på daglig basis. Arbeidsgiver gikk på torget og så etter noen han kunne bruke den dagen,   hvis hanikke gjorde god nok jobb så ble han ikke spurt dagen etter.  Ingen sikkerhet.    Men sånn var det ikke for sønnen i huset.  Han blir der for alltid – sa jesus.   Det er full sikkerhet.

Hvis du som sønn roter det til hva da? –  Hvis du som sønn flyr gatelangs, tenner på hos naboen og  biter læreren i leggen.   Ja da vil foreldrene gi deg enda mer oppmerksomhet.  Du blir ikke hevet ut, men du får mer oppmerksomhet. Sånn fungerer det i de fleste familier. Og sånn er det hos Gud

Poenget er at den posisjon som du og jeg er frelst inn i er trygghet. Du kan slappe helt av- du blir ikke hevet ut. Du får Guds oppmerksomhet for at du skal utvikle deg,  Og du blir aldri aldri sagt opp.

Joh 8,35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.

 

 

Det er ganske avslørende om man har skjønt dette – å stille et spørsmål. Veldig enkelt.  Jeg har gjort det noen ganger:  stilt spørsmålet er du en kristen?  – hvis da svaret er – som det altfor ofte er –  ja jeg prøver så godt jeg kan.    Da vet du at de ikke har skjønt dette grunnleggende ved å være et Guds barn eller å være en Guds sønn.   For det er ikke noe du prøver på _ det er posisjon en stilling som Gud har gitt deg og den er din for alltid.

Amen

For det andre å være en guds sønn betyr

2)    Alltid tilgang til Far

En misjonær fortalte et av sine store øyeblikk.  De hadde adoptert en  jente. Og hun bar veldig lenge på følelsen av å ikke være ønsket.   Men en dag han satt ved kontorpulten kom datteren bort til han og hadde en sko i hånda og hun sa: pappa jeg trenger en ny sko.    Det var et øyeblikk som fikk farens tårer til å trille: for det betydd at hun gjorde det som barn kan og skal: komme til sine foreldre med sine behov og forvente at de er velkomne.

Og det er vi overfor Gud.   Vi er alltid velkomne , vi kan alltid komme fram for ham.  Vi har alltid adgang.  Du vet det er noen mennesker i høye stillinger som er ganske vanskelig å få adgang til.  Konger, statsministre, presidenter. Ikke lett å få fatt i dem. Men er du sønnen til  formann  Hu Chintau ( eller noe sånt) eller datter til Barack Obama,   så har du en adgang som ingen andre har,   og som du alltid har!

–           Som sønn – har du adgang og tilgang med full frimodighet – lik ingen andre.    Jeg skal ta et eksempel –   Mine døtre har adgang til meg hele tiden,  mer enn hva Kathrine har tilog med.  . F. eks hvis Kathrine skulle dunke meg i siden kl 3 på natta å si jeg er tørst: hva tror dere mitt svar vil være?     Ikke usannsynlig  med mindre hun er syk – at jeg vil si halvt i søvne, ok hent deg litt vann da, jeg vil sove. Men hvis Sigrid kommer kl 3 på natta og ber om et glass vann, da står jeg opp og henter det.

Dette er bare ment som illustrasjon:    Men det er en tilgang og adgang og velkomst som du og jeg har hos Gud fordi vi er hans sønner,   som ingen andre enn sønner har.

Og den er selvfølgelig for Gud,   det er ikke noe han gir motvillig eller gryntete. Det er sånn han vil det skal være.   Og har du ikke brukt den adgangen – så tror jeg det vil smelte hans hjerte når du endelig kommer til ham med det du har på hjerte som hans sønn.

 

3. håp for framtiden

Hva betyr det at vi er arvinger? Det er noe som er skrevet så mange ganger i NT at man må ha stilt spørsmålet hvis man har lest Bibelen.  Vi skal arve jorden , vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.

Gud jobber med noe.  Han har holdt på en stund.  Han forbereder en ny jord – eller en fornyelse av denne jorda.  En fullkommen jord,  Ingen lidelser mer,   ingen kriger, ingen relasjonsbrudd verken av pga krangling eller pga død.  Et evig rike, et nytt hjem som varer  –   det jobber han med og det skal han snart gi oss.

Nå er det ganske mange trøblete ting på jorda.    Vi lever i en merkelig liten fredet plett her i Norge, men for flertallet av mennesker i verden er livet veldig usikkert.   I vesten har vi en finanskrise der hundretusener av mennesker har mistet jobben, ingen inntekt, de må flytte fra huset sitt fordi de ikke kan betale på gjelda.   Det er harde tak:  tenk deg at det er deg:   uten jobb,  banken sier om 3 måneder er det slutt. Da tar vi huset. Og du har barn som skal ha utdannelse…   Og så får du et brev der det står at din bestefar som nå er alvorlig syk har bestemt at du skal arve hans eiendeler. Du skal arve flere eiendommer både utenlands og i nærheten av der du bor.  Og du får millioner av kroner.  Tror du det ville gjøre en forskjell for deg?

–            Ja og det er faktisk sånn det er for oss.  Vi får en arv: og den overgår alt.

Paulus sier:  .  Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår (Rom 8 )

2 kor 4:  16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17 De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Det kommer en arv som blir helt rå.

En av de fantastiske tingene som vi får som del av arven er at vår natur endres.     Et adoptert barn har fortsatt sin biologi med seg- du kan påvirke, men det er noe som ligger der  i personligheten.   Sånn er vi – selv om vi er Guds sønner nå  med en fantastisk posisjon med trygghet så det holder  og vi kan komme nær og nyte Fars selskap og nærhet  så sliter vi med at vi er ikke sånn som vi egentlig ønsker.  Det er store mangler på vår   familielikhet med Far, – men  når arven kommer så vil DHÅ  ta helt over og gjennomstrømme meg og deg sånn at også Guds likheten, Jesu karakter tar over. Og vi slipper dette dødens legeme .

Å så godt det skal bli.

Så vi har håp for framtiden.  Vi skal regjere på jorden og i egne liv.

 

Nå hvis vi  orstår hva det vil at vi er sønner – hvis vi forstår hvilken posisjon vi har fått, hvilken trygghet det gir, hvilken næropplevelser med Gud vi kan få  og hvilken framtid vi har.

 

Hva slags felleskap vil vi da ha med hverandre nå?   Er et bra spørsmål eller+  hva betyr det for oss som menighetsfellesskap?

Vi er ikke medlemmer av samme org. Vi er brødre.   Og det er noe ganske annet.

I en organisasjon eller forening som kommer man sammen fordi man har en felles interesse. Du er med i Biofoto fordi du er interessert i fotografering av natur , du er med i fårikålens venner fordi du er interessert i fårikål, men en menighet er en familie.

–          Hvis jeg går bort til Geir i Biofoto og sier: du Geir, jeg syns ikke du burde date den dama du dater nå om dagen. Jeg tror ikke det er noe for deg.   Da vil Geir blir rimelig sur og si : hva har du med det å gjøre – la oss holde oss til fotografering. Greit nok at vi har møter i kirka her, men dette er ikke din menighet, dette er en forening for naturfotografer!

Og han ville hatt helt rett selvsagt   for Biofoto handler om foto –  vi har ikke noe med å blande oss inn hverandres liv utover det.  Men sånn er det ikke i en familie eller en menighet.

 

En familie deler livet.  Vi har Ikke bare et interessepunkt. Vi deler livet. I en familie har du veldig lite   Du har felles økonomi og det er en forpliktelse og overgivelse til hverandre som er noe helt annet enn i en forening.

 

De første kristne tok konsekvensene av dette  og de ble latterligjgort for det. Flere av kristen- motstanderne tok opp det negative slik de oppfattet det med de kristne –   en ( Lucian)skriver de kaller ikke noe sitt eget men ser på sine eiendeler som felles eiendom.  Og han er tydelig opprørt over noe så ille

Og responsen bla annet fra Tertullian, en av kirkefedrene, er  ”ja   hedningene setter sine eiendeler høyest av alt, de deler ingenting med hverandre, unntatt sine koner.  Mens vi kristne vi deler alt med hverandre  unntatt våre koner.”

 

En konsekvens av at vi tror på Jesus er simpelthen av vi har en Ubetinget uforbeholden forpliktelse til Guds familie.   Vi velger ikke vår familie  vi blir født inn i den. Vi velger ikke hvem som er våre søsken.   Se på din egen familie, noen av de som er dine søsken ville du aldri ha valgt til venner. Men fordi de er dine søsken har du et forhold til dem som forplikter.

Her vi bor er det mange menigheter, så du kan velge menighet, og må velge menighet, men når du har valgt menighet og er på innsiden så kan du ikke velge lenger: du kan ikke si jeg bryr meg bare om den og den for de liker jeg, men den og den- nei de holder jeg meg langt unna.   Det er ikke sånn i når vi er brødre. Vi står sammen.

 

Vi er åpne overfor hverandre.  Vi kan skjule mye om oss selv  i våre daglige liv, men i en familie kan du ikke det. De vet hvem du er, ofte bedre enn du selv vet det.  Og i familie er det like greit å være åpen og ærlig , ingen grunn til og du kan ikke heller drive noe skuespill der.    Nt er full av oppfordringer og oppmuntringer til å holde hverandre ansvarlig, oppmuntre hverandre, hjelpe hverandre, korrigere hverandre.

 

Å  være sønner betyr at vi har et ansvar for hverandre

–          Vi deler velsignelser sammen og vi deler ansvar sammen.    Vi bryr oss:  om hele livet inkludert økonomi.   Ikke bare gi 10ende, men vi bryr oss om hverandre.    Vi er brødre, vi er en familie

Vi har understreket cellegruppe mange ganger.  Det er ikke fordi vi så gjerne vil organisere flere møter – men det er fordi vi i våre  hektiske liv trenger flere berøringspunkt så vi kan dele livet med hverandre.  Så vi hjelpe hverandre, bryr oss om hverandre – dele velsignelser –  slik at broderkjærligheten kan holdes levende.

 

Lignelsen Jesus kommer med  har så mange fantastiske poeng:

Lillebror har forlatt familen, ting har gått i stykker.  Men han gjeninnsettes som sønn i familen.   Hvordan skjer det? Hva skal til for at   lillebror blir en arving igjen?

Jo han kan bare bli det på bekostning av storebror.   Storebror er jo nå enearving. Hele eiendommen er hans og skal lillebror bli sønn igjen så er på bekostning av storebror. Det er et enormt stort tap for ham – hans arv blir jo nå redusert betydelig. Dette likte ikke storebror i fortellingen. Han avskydde det. Han ble sint og ville ikke.

Men storebror i din og min fortelling hadde en annen innstilling. Vår storebror tok kostnaden ved å innsette oss som sønner.

Jesus , den sanne storebroren i den virkelige fortellingen  Han vek ikke unna for å lide for at vi skulle bli Guds sønner og medarvinger til Gud. Han ga avkall på sitt eget,   Han tok på seg smerten – han gikk veien til korset og led  – for at du og jeg  skal få være Guds arvinger , Guds sønner.

illustrasjon: Kwai, Burma

Jeg tror når vi ser og forstår det – at det gjorde Jesus, det gjorde vår frelser:  da  vil se på hverandre som brødre, som både kan og vil gi av oss selv for andre i familien. – også når det koster.  Det er slik brødre er.

AMEN

 

 

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen