Warning: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, class 'AGPressGraph\manipulator' does not have a method 'httpsCanonicalURL' in /home/u/u6176509/www/wp-includes/class-wp-hook.php on line 286

Hva er problemet med kristendommen

brenne | March 1st, 2011 - 22:59

exclusive

[audio:http://www.misjonskirken.org/wp-content/uploads/2011/03/tale_27-02-2011.mp3]
obs – vi beklager at det er ca 2 min før talen starter på opptaket

Misjonskirken Oslo Syd 27 februar 2011 Pål Brenne

Religion er den verste giften i samfunnet. Nesten all krig og elendighet skyldes religion – og særlig disse kristne og muslimene som tror at deres Gud er den eneste rette.
Denne fanatiske troen på at de alene har sannheten er virkelig farligste vi har i verden i dag.
Hørt det? Tenkt det?

De fleste jeg har møtt som ikke er kristne har ikke noe problem med at jeg tror på Gud, noen syns det er merkelig og rart, men så lenge jeg finner mening i det så er det greit.
Men når jeg tror at Bibelens Gud er den eneste Gud og at den kristne oppfatning av ham er den riktige – da er det ikke helt greit lenger.
Det er arrogant – forferdelig arrogant å tro at du har rett og alle andre tar feil.

Ja det er mer enn arrogant, det er et spørsmål om jeg kan være et anstendig moralsk menneske og menet dette. Og en slik tro er farlig.
Den type religion har ført til uendelig mye vondt i verden. Inkvisisjon, korstog, selvmordsterror, tvang undertrykkelse og kriger. Det er den type tro som står bak det alt sammen.
Er det noe vi ikke trenger i dagens verden så er det mennesker som tror at deres religion er den eneste rette. Så lenge vi har en eller flere slike religioner vil vi ikke få fred mellom mennesker, blir det sagt.
Et av de største hindrene mot at vi kan leve sammen i fred og fordragelighet er slike religioner som gjør krav på at de har den eneste sannheten fra Gud.
Kanskje blir noen overrasket av å høre meg si dette: men dette siste er jeg enig i.
Religion i vid forstand har en tendens i seg til å skape splittelse og avstand.

Alle religioner vil at tilhengerne deres skal se på sin religion som sann – Og når du er med i den sanne religionen så har du noe som de som ikke er med ikke har. Det vil ganske naturlig lede til at du føler deg overlegen de som ikke deler din religion. – og også innad i en religion. De som tar sin religion på alvor vil føle seg overlegne dem som ikke gjør det.

Det er enda en tendens som naturlig følger og det er at De som aktivt og alvorlig legger vinn på å følge reglene i sin religion vil skille seg fra de som ikke gjøre det. De vil danne sine egne grupper og menigheter som er renere enn de andre – For å holde sin høye standard kan de ikke være sammen med de lunkne eller annerledes troende. De må ha sine egne , renere sammenhenger å være i
Det er veldig lett i slike bevegelser, grupper og menigheter å karikere de andre – de som ikke er som dem som ikke tror som dem – for å bekrefte sin egen overlegenhet, bekrefte at de er mer overgitte og har skønt mer, fått åpenbart mer – osv

Og når du først har denne vi – dem tenkningen så kan det ganske raskt bli fiendebilder som utvikler seg til forakt, forskjellsbehandling, undertrykkelse og – krig
Både historien og samtiden er mer enn full nok av eksempler på at troen på en sannhet lett leder til dette. Religion er ingen brobygger for fred i verden, tendensen er faktisk det motsatte. Den hindrer fred.
Så ærlig må vi være.

Men hva kan gjøres med det?
Legg merke til hvordan politikere både i inn og utland forsøker å løse dette problemet.
Løsningene for verdenssamfunnet har vært og kan deles i

1) Omvende alle til en religion.

Det var den Europeiske løsningen i mange hundre år. Også i Norge. Fram til midten av 1800 tallet var det forbudt å være noe annet enn kristen i Norge – og det av en spesiell luthersk statskirke variant. De som f. eks stod for voksendåp ble satt i fengsel eller landsforvist.

Etter vært forstod man at dette ikke var en farbar vei.
Men i mange land i verden i dag tenker de fortsatt sånn: omvend alle til Islam og det blir fred i verden
– Problemet er selvsagt at alle vil ikke bli omvendt og da må de tvinges eller drepes og da har vi jo det problemet vi ønsker å løse.

2) Forby all religion
Det er noen som har prøvd det også – Albania var de som kom lengst, Sovjet og Kina prøvde seg. Problemet er bare at mennesker er uhelbredelig religiøse. Det er helt fåfengt å forby religion, selv med intense ateist propaganda og fullstendig fravær av undervisning om Gud fra barnehage og skole og hele samfunnet – så trodde folk på Gud. Disse landene måtte ty til knallhard undertrykkelse, tvang og drap for å fjerne de religionene som er så farlig.

Den største intoleransen og hardeste voldelige undertrykkelsen i det 20 århundre ble begått av de ateist statene som trodde at religion var intolerant og undertrykkende ……
I samme tidsperiode trodde man at religion ville dø ut ettersom menneskerasen utviklet seg til stadig nye høyder. De vitenskapelige og teknologiske fremskritt ville gjøre troen på Gud overflødig. En gang i evolusjonens gang trengte vi å tro på Gud, men nå har vi kommet så langt at vi ikke trenger det lenger – så troen på Gud vil forsvinne.
Vel, det har ikke akkurat skjedd. Alle de store religionene har vokst fra slutten av forrige århundre og fram til nå. Særlig Kristendom har vokst nærmest eksplosjonsaktig i mange land. Brasil, Sør Korea, Singapore er kristen tro mangedoblet og det samme er tilfelle Afrika sør for Sahara.

Og den kristne tro som brer sånn om seg er ikke den utvannede, sekulariserte varianten som sosiologene mente ville komme – den som harmonerte med vårt opplyste vitenskapelige tidsalder, men overalt er det den kristendoms varianten som tror på det overnaturlige , på mirakler og på bokstavlig inspirasjon av Bibelen som får flere tilhengere.
Det er en slik kraft i religion at forsøkene på å undertrykke den, stort sett bare gjør den sterkere. Jeg kjenner ikke alle religioner like godt, men eksemplet med kristen tro i Kina er veldig talende . Kommunistene trodde at troen ville dø ut da de utviste alle utenlandske misjonærer og fengslet alle kinesiske prester – og satte i gang en enorm ateistisk opplysningskampanje. Men hva skjedde på 60 år med kraftig kristendomsforfølgelse og ateistisk opplysning? De kristen økte i antall fra 1,8 millioner mennesker til over 100 millioner. Den største religionsomvelntingen vi kjenner til i verdens historien – hvis det fortsetter i samme omfang – vil Kina være den største kristne landet i verden om noen få år.

Religion er ikke en midlertidig fenomen. Det er en permanent og sentral del av det å være menneske. Det er en bitter pille å svelge for den sekulære ikkereligiøse elite.
3. forsøk er å utdanne bort religion
Denne er vi midt oppe i nå. For maktens folk i den vestlige verden har innsett at religion kan man ikke forby og religion blir vi ikke kvitt. Men vi kan vel utdanne den slik at de ikke holder på dette med den eneste sannhet og prøver å omvende andre til sin sannhet. Vi må kunne få de religiøse til å innrømme at alle religioner er like bra. At all tro fører til Gud – ingen tro er bedre enn andre. På den måten kan vi alle leve i fred sammen. Behold din religion, men behold den for deg selv .

Vi har hatt påvirkning nå i mange år på dette slik at det har blitt ubehagelig å hevde at du tror på en sannhet – og det er nettopp det som er meningen. Det skal bli så ubehagelig at du holder det for deg selv . Det har blitt gjentatt en del dogmer om tro og religion som har skapt et miljø der det blir regnet som uopplyst og uintelligent å tro på en sannhet.
Og denne måten å utdanne eller utvanne religion på har hatt en viss sukse. En del kristne har blitt forlegne og er ubekvemme med den eksklusive delen av sin tro, de holder den for seg selv. – og ganske mange ikkereligiøse tar det som en selvfølge at alle tror at alle religioner egentlig går ut på det samme. Særlig politiske miljøer henger fast i denne tankegangen.. f.eks forslo Ap ( eller var det Frp?) for kort tid siden å opprette iman skole på universitetet i Oslo og kreve at alle imaner skal gå på et skoleringskurs i Norge, de må kunne norsk og kjenne norsk tankegang – – for hva vi da skje, tror de? – utøvelsen av islam vil bli mer opplyst, mer tolerant, mer slik politikerne mener at den faktisk er – en vei av flere til samme mål.

Jeg forundres over at de ikke skjønner dette ennå. – for 30 år siden trodde de at når disse ekstremt troende kom til Norge, norsk velstand og norsk skole ville de slutte å tro disse ekstreme tingene. Det gjorde de ikke, men hvis imanene , som er mer intelligente får opplæring i vår tolerante norske kultur da … vil de se sannheten, den store norske sannheten om sin religion og bli opplyste.
Men den kommer ikke til å lykkes og grunnen er at denne måten å utdanne en utvanning av religion er ikke intelligent og opplyst. Den er faktisk meget inkonsekvent, ja faktisk nærmest hyklersk – og derfor tror jeg denne tankegangen vil bli borte løpet av noen år.

Jeg skal gi noen eksempler på noen av disse dogmene som nå preger norsk – offentlig tankegang, og som jeg tror vil bli historie om få år
a) Alle religioner går ut på det samme

Dette blir utrolig nok fortsatt hevdet med så stor selvfølgelighet at svært få våger å si imot det på tv. Hvis du sier at en religion er bedre eller dårligere enn en annen må du regne med å bli stemplet som rasist ganske øyeblikkelig –
– Men alle skjønner likevel at dette er sprøyt. En religion som krever at man ofrer barn er den like bra som en religion som forbyr at man tar liv av noe menneske? En religion som krever dødsstraff for frafall er den like bra som en som sier at alle har rett til å leve uansett hva de tror?
Dette dogmet kan simpelthen ikke bestå særlig lenge: alle religioner går simpelthen ikke ut på det samme og er ikke like bra.
Men – kommer innvendingen: det er ingen religioner som krever barnedrap eller dødsstraff for frafalne. Det er ekstreme synspunkter hos noen fundamentalister i noen sekter. Alle de store religionene går ut på det samme, Buddisme, Hinduisme, Islam, jødedom og kristendom det er i bunn og grunn likt. Det er etterfølgerne deres som har ikke forstått det: de tilber samme Gud.
En gang jeg snakket med en som hevdet dette sa jeg: vel hvis du ser litt nærmere på hva religionene står for så kan du ikke si at de går ut på det samme. Det er både forskjellig menneske syn og ulikt syn på Gud. I Hinduismen deler man mennesker inn i kaster for det livet de nå lever har de selv skyld i i forrige liv –. I islam teller en kvinne halvparten av en mann. mens kristen dom sier at alle mennesker er like innfor Gud . I Hinduisme er Gud i alle ting, I Jødedom og Kristen dom er Gud en personlig Gud som har en adskilt eksistens fra mennesker. Mens i buddismen er man ikke opptatt av Gud i det hele tatt.

Nei sa han, dette var bare ulikheter på overflaten, vi måtte ikke henge fast i disse dogmene som splitter. Gud er energi – en kjærlighetsfull energi som er overalt.
Altså dogmer om Gud må vi ikke henge fast i – unntatt hans dogme om Gud. Han syn på Gud var jo det riktige og totalt overlegent alle verdens religionenes . Han forstod verdens religionene bedre enn alle etterfølgerne deres til sammen!
—-
Problemet med dette dogmet – at alle religion går ut på det samme – er for det første at det åpenbart er galt og i tillegg er det jo at det er ekstremt dogmatisk og inkonsekvent. Man vil omdefinere religionene til sin dogmatikk, heve seg over alle andre og komme med den egentlige sannheten – Den antidogmatiske tro er selv den mest dogmatiske av alle. En slik inkonsekvens kan ikke bestå i lengden.
b) Alle religioner ser noe sant men ikke hele sannheten

Dette dogmet blir av og til illustrert med en lignelse. Det var noen blinde menn som møtte en elefant. Den ene blinde mannen følte på snabelen til elefanten og sa: denne skapningen er lang og bøyelig som en slange. Den andre blinde mannen holdt rundt det ene benet til elefanten og sa : nei det er den aldeles ikke –denne skapningen er tjukk og rund som en trestamme! Den tredje blinde mannen stod og følte på siden av elefanten og sa: nei slettes ikke: denne skapningen er stor og helt flat .

Hver av disse mennene hadde rett- det de så var riktig, men det var bare delvis riktig – for de så ikke hele elefanten Og slik er det med religionene: de ser ulike deler av det hele så det er riktig i og for seg, men hele sannheten er noe ganske større og annerledes enn det de ulike religionene sier.
Morsom illustrasjon – men hvis det er slik at ingen ser hele elefanten: – hvordan har det seg at du ser hele elefanten?
Det er en tankegang her som gir inntrykk av ydmykhet – men som er veldig arrogant og hyklersk
Alle de andre religiøse tror de ser hele sannheten , men egentlig ser de bare deler av den – mens du ser det hele. Du besitter altså den overlegne åndelige innsikt – som du hevder ingen andre har fordi de hevder å ha den overlegne åndelige innsikt!

Det blir litt dumt.
– men det går vel an å si at alle religioner ser noe sant, men ikke hele sannheten og samtidig si at du selv ikke ser hele sannheten: — vel hvis du ikke ser hele sannheten så kanskje en av de andre har rett likevel da?

c) Religiøs tro er for mye kultur til at det kan være objektivt sant
Vi har blitt mer og mer klar over at hva vi tenker og tror er kulturelt betinget. Tidligere trodde flere at de tok sine selvstendige valg. Men mer og mer har denne tanken vunnet fram at du velger ikke utfra selvstendige tanker, men du er så sterkt påvirket i ditt miljø – alt ved deg er sosialt betinget. vi tror det vi tror , ikke fordi vi har blitt nøytralt og objektiv overbevist om det, men fordi de omgivelsene vi er født og oppvokst i påvirket oss til det. Hadde jeg vært oppvokst i Iran ville jeg vært muslim, hadde jeg vokst opp på Karmøy ville jeg vært konservativ kristen osv. Og derfor kan man ikke si at en åndelig virkelighet er sann, for alt er kulturelt betinget.
Dette er også ganske snedig

Hvis alt er kulturelt betinget må jo troen på at alt er kulturelt betinget også være kulturelt betinget og dermed er heller ikke den beskrivelsen av virkeligheten gyldig.
Hvis det at jeg er kristen og født på Karmøy gjør at min kristne tro ikke kan være sann, men jeg har den bare fordi jeg er født der jeg er – så må jo det gjelde også for den som tror at alle religioner er like falske – de tror det bare fordi de er oppvokst i omgivelser som har påvirket dem til å tro det

De som hevder at alt er relativt – kan bare hevde det hvis de opphøyer seg selv ut av den relativismen de hevder alle andre er en del av.
Religiøs tro og all annen tro kan selvsagt bli et menneske til del fordi de er oppvokst i et miljø. Men det sier ingenting om det de tror er sant eller ikke.
Man kan ikke ved å henvise til sosial determinisme begrunne at noe er sant eller falsk

Du må faktisk vurder saken i seg selv. Hva hevder religionen eller hva hevder troen – er det i samsvar med slik virkeligheten er?
d) Neste : det er arrogant å hevde at din religion er den eneste sanne.

Det var en som sa husker ikke hvem, men det er uansett langt flere enn en som har sagt det: ”Det er greit å tro at du har sannheten, en periode av livet, når du er liten: men når du blir klar over at det er mange andre mennesker som er like intelligente og gode som deg som også tror at de har sannheten og deres sannhet er en annen en din – hvis du da fortsatt tror at din sannhet er overlegen deres da er du en arrogant idiot”.
Tygg på den.

Hva er han som sa dette? Når han blir klar over at det er mange mennesker som er like intelligente og gode som han som tror at de har sannheten og deres sannhet er annerledes enn hans og hvis han fortsatt tror at hans sannhet er overlegen deres da er han en ………..

Nettopp ! Alle disse sannhetene som skal vise at det er galt, dumt og arrogant å tro at en religiøs tro er den eneste sanne – de er selv arrogante og sier selv at sitt syn er det eneste rette.
Det er inkonsekvent og hyklersk og kan ikke ha dominans særlig lenge.
Faktum er at alle som har en tro , enten den er religiøs eller ateistisk mener at det de tror er det eneste rette. Det er ingen forskjell på religiøs humanistisk eller ateistisk tro på den måten
Og den samme tendensen som man har i religiøs tro har man også i andre former for tro- tendensen til arroganse, til å karikere andre – til å skape fiende bilder og undertrykkelse
Eller – hvem er mest utsatt for karikering og nedsettende omtale i Norge i dag: de som er ateister eller de som er kristne?
Troen på at du har sannheten er potensielt og definitivt farlig for samfunnet

Med evangeliet har likevel noe mer..
For kristen tro – selv om den er eksklusiv og hevder å være den eneste sanne tro – den har i seg en kjerne som kan hindre de destruktive kreftene i å få tak.

Hør bare:
1) Den kristen tro hevder som kjernepunkt at alle mennesker er skapt i Guds bilde – og alle mennesker har derfor uendelig verdi. Alle mennesker kan derfor også være gode og gjøre uendelig mye godt
Kristen tro sier faktisk at ikke kristen og mennesker med en annen tro en den kristne kan være bedre enn kristne . De kan ha bedre moral og være mer til glede for andre enn det kristne er.
Er det mulig? Ja ikke bare mulig – dette er sentralt i kristen tro Alle er skapt av Gud. Det vesentligste med oss deler vi med alle andre mennesker

For det andre kristen tro sier at alle mennesker er syndere – alle har stor kapasitet til å gjøre det onde – derfor kan vi ikke betro noe menneske uinnskrenket makt. Vi må ha kontrollinstanser som hindrer maktmisbruk
Også overfor kristne mennesker fordi de har samme mulighet til å gjøre ondt

Og derfor kan en kristen være et moralsk sett dårligere menneske enn en buddist. Det er fullt mulig og absolutt reelt
Svært mange mennesker som tror på Gud, tror at de kan få et forhold til ham og komme til paradiset hvis de lever et godt liv – hvis de følger reglene – har en viss moral.
Men Kristen tro lærer det motsatte: Jesus forteller oss ikke hvordan vi skal leve for å bli frelst. Nei han kom for å frelse oss gjennom sin død i vårt sted. Guds nåde blir ikke gitt til 8
mennesker som er moralsk overlegne andre, men til de som innrømmer at de er moralske fiaskoer og som ser at de har behov for en frelser.
Derfor kan vi forvente at det fins kristne som er dårligere på den moralske prestasjonslisten enn mennesker med annen tro.

I de fleste religioner og ideologier er det slik at din status og rang avhenger av hva du har oppnådd , hva du har prestert åndelige, moralsk eller i aktivitet for din sak.
Det vil helt naturlig føre til de som er innsidere i disse religioner og ideologer vil føle seg overlegne i forhold til dem som ikke er like moralske eller åndelige eller har samme ideologiske engasjement.
Men det resultatet leder ikke en kristen tro til.

Kristen tro har i sin kjerne en ydmykhet på egne vegne og en anerkjennelse av andres verdi, prestasjoner og visdom som ikke skaper avstand og forakt – men som gir grunnlag for samarbeid i å bygge et godt samfunn.
Det er en vanlige tanke i dag er å tro at fundamentalisme fører til vold og undertrykkelse . Men som jeg har prøvd å vise – så har alle mennesker en fundamentalisme i sin tro, alle har alle en tro som ikke kan bevises men som de mener er overlegen andre former for tro.

Spørsmålet i forhold til fare for samfunn og sameksistens i verden er – og dette er kjernespørsmålet: hvilket fundament – hvilken tro vil gi lede sine tilhengere til være mest inkluderende og kjærlighetsfulle overfor de som har en annen tro enn dem selv?

I de første århundrene av vår tidregning – da den kristne tro var helt ny møtte den sterk motstand fra den rådende filosofiske og religiøse tankegang. Og det er ganske interessant å se hvordan dette var:
Den gresk romerske verden var religiøst og filosofisk svært åpen og tolerant. Det var drøssevis av religioner og , man elsket filosofiske debatter. Men likevel var samfunnet veldig brutalt og undertrykkende. Bare frie menn hadde noe de skulle sagt, Noen var rike og de store massene var undertrykte fattige slaver
De kristne på den andre side trodde på en Gud alene og på en eneste frelser, Jesus fra Nasaret. Deres tro var ikke åpen og tolerant, men deres praksis var svært inkluderende. Skillet mellom rik og slave, mellom mann og kvinne og ulike raser og nasjonaliteter var opphevet i de kristne menighetene og de var rause med å gi hjelp også til mennesker av annen tro. De risikerte sine egne liv for å hjelpe syke og spedalske av annen tro . f eks
Deres praktiske liv var sjokkerende skandaløst for den romerske verden . som en skribent fra den tiden sa: romerne deler ingenting med andre – unntatt våre koner. de kristne deler alt med hverandre unntatt sine koner.

Hva var det i deres tro som selv om den var eksklusiv og hevdet den var den eneste vei til frelse – som gjorde at den førte til et liv i radikal nestekjærlighet og åpenhet til mennesker som ikke delte deres tro?
Det er fordi i den kristne tro fins den sterkeste kraften som fins til et liv i nestekjærlighet, offer og sjenerøsitet. Kjernen i den kristne oppfattning av virkeligheten er en mann som døde for sine fiender og bad om at de skulle bli tilgitt.

Når det er fundamentet – så skulle det ikke være mulig for en etterfølger i denne tro å se ned på de som tror annerledes, hate dem eller undertrykke dem . Han og hun får et radikalt annet utgangspunkt å se på seg selv og andre med.

Vi kan ikke underslå at det har vært og fremdeles fins både mennesker, kirker og land som har båret Kristennavnet men som har praktisert noe helt annet enn det deres tro skulle tilsi . Sånn er det.
Men det er like åpenbart at den kristne tro har vært og fortsatt er en enorm kraft og så langt jeg kan forstå den sterkeste kraften til å lege en skadet verden og til å gi fred.
For en virkelig kristenfundamentalist vil være en radikalt sjenerøs og , inkluderende fredsbygger! Han og hun vil med Jesus som forbilde ikke søke å kontrollere men å velsigne.
Kristen tro er Ikke en fare for verden – men til beste for verden: også for dem som tror annerledes.
AMEN

You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply

Til toppen