Vi står ved begynnelsen av  en interessant høst. Den ser ganske annerledes ut for oss nå enn for to måneder siden, og mange mennesker inkludert oss som er her kan uroe oss for både det ene og andre. […]

Gud har en plan med livet ditt.
Det kan være en skremmende tanke hvis man mistenker at Guds plan er noe man ikke vil trives noe særlig med å leve i.   Men det kan være en god tanke også – det er en mening med at jeg er til. Jeg har en funksjon mitt inni denne rare verden. […]

”Profetiske ord”  fremkaller alt fra frykt til nesegrus beundring. I denne talen skal jeg førsøke å fjerne begge deler og legge grunnlaget for at vi kan høre ”profetiske ord”, verdsette det  uten å la oss styre eller skremme.
Og jeg vil innlede med to tekster fra Bibelen.

[…]

Vi er i en liten serie om nådegaver nå. Vi går gjennom noen fundamentale sannheter om dem.Sist så vi at nådegaver er redskaper for å gjøre en jobb.Rett redskap er halve jobben.Så finn ut hvilke redskaper du har fått – så vet du hva slags jobb du skal gjøre.Dette er fundamentalt for trivsel og for vekst. […]

Meningen med livet? Alle mennesker vil på et eller flere tidspunkt i livet reflektere over hvorfor de er til. Hvem er jeg, Har jeg noen betydning. Ville det betydd  noe om jeg ikke eksisterte.  Hvorfor opptar jeg plass i dette universet?

[…]

– Siden vi nå er i en kirke, så tror jeg  mange  har et klart svar på  det første spørsmålet: det er : jeg vil være en kristen – en god åndelig kristen,  eller jeg vil være en disippel av jesus. Noen sikter muligens ikke så høyt og tenker: jeg vil være en god far, en god mor, en dyktig sykepleier, en vellykket  forretningsmann Hvilket menneske vil du være?Hvilket menneske vil Gud at du skal være?

Vet du hva Bibelen sier om det:Han vil du skal bli lik Jesus.Paulus sier  at Gud har bestemt deg til å bli formet etter sin Sønns bilde   rom 8,29Gud vil ikke at du skal være en kopi av noen, ikke av mennesker og ikke av Jesus heller – men han vil du skal være deg med din unike personlighet – men han vil at du skal være deg uten syndige tanker, følelser og handlinger, men være deg med samme karakter som  Jesus.Sagt på en annen måte Gud vil ikke ha noen andre enn deg,  og han vil ha den beste utgaven av det som er deg.  Og det er den utgaven som er formet etter Hans sønns bilde.Vil du være det menneske?Ja  det tror jeg du vil – det er vel derfor du er her i dag.

Er du sånn?Nei – det er en av realitetene med våre liv. Vårt mål er bli lik Jesus, men vi er ikke der ennå.  Det er en avstand mellom den realiteten vi lever i og det idealet vi ønsker vi levde i Og vil ønsker og Gud ønsker at vi skal utvikle oss så vi nærmer oss idealet.  Han og du og jeg ønsker denne utviklingen denne forandringen –   gjør vi ikke.

Så  jeg tror Gud og du og jeg er enige om første spørsmål: hvilket menneske vil du være:   Jeg vil være den beste utgaven av meg:   Pål formet i Jesu bilde.
Nå hvordan blir jeg det?II Det er neste spørsmål – det er spørsmålet  hvordan vokser vi åndelig – hvordan skjer den kristne veksten?

Hvordan har det vært for deg det siste  året?Hvordan har din åndelige utvikling vært det siste året?- bra, dårlig , gått framover, bakover eller har du stagnert. ?
tenk på det.

Hva tenkte dere på nå?  Hvor mange tenkte på om de har hatt regelmessig bibellesning og bønn det siste året?Hvor mange tenkte på hvor mye dere har evangelisert?

Har dere hørt om de 4 Ber: bønn, bibel, broderskap og  brødsbrytelse?

Det var en av de første tingene jeg lærte som kristen:   skal du vokse som kristen må du lese bibelen, be , ha fellesskap med andre kristne og gå til nattverd.  Jeg skaffet meg  bibelleseplaner, førte bønnelister, og skrev åndelig dagbok.Har noen av dere gjort det?   Hvor mange har skrevet åndelig dagbok?   Bønnelister,  bibelleseplan?- Hvor mange syns dere burde gjøre det?

– Og hvor mange følte litt skyld over at dere ikke gjør det akkurat nå?Svært mange kristne tror at måten vi vokser åndelig er ved å lese B og be og føre åndelige dagbøker i en eller annen form.Og det ser ut til å være et mønster som mange kommer inn i av dette:De har lest en bok eller hørt noe snakke om viktigheten av bibel og bønn og notatføring for det åndelige livet – så de begynte med det og opplevde det veldig bra: ble inspirert og følte seg nærmere Gud og som en bedre kristen – så av en eller annen grunn sluttet de med det.  de ble kanskje noen sene kvelder, så du orket ikke å stå opp tidsnok til å få tid  eller det ble for tungt å holde på av en eller annen grunn – og så føles etter hvert  at det kristne livet ikke fungerer så bra.

Du har skyldfølelse s for at ditt åndelige liv fungerer så dårlig. Du blir minnet om det i et møte og tar den avgjørelse: fra i dag skal jeg lese min Bibel og be etter en bønneliste for alle mine naboer og slektninger.   Så du setter ut i det – og det føles veldig bra:   i flere dager så kjenner du gleden og inspirasjonen, det er moro å være kristen, jeg ber og jeg leser og kjenner meg vel –  så av en eller annen grunn så slutter du med det,    det var litt vel mye med jobb og barnebursdager og syke foreldre  – at selv om du kanskje mer enn noen gang hadde trengt å be så ble det mindre av det –  og du kjenner skylden, men ikke så veldig sterkt-    sterkt nok til at gleden er borte, men ikke sterk nok til å ta et oppgjør og omvende deg.   Så lever du i dette en god stund inntil du kommer på et møte igjen og blir skikkelig utfordret.  Og så tar du deg sammen og får det til å fungere med bibel og bønn og gleden er tilbake:  Ja det er herlig å være kristen – jeg har energi og jeg er ganske bra kristen nå –    men så ebber det ut igjen og    så .

Ser det sykelen    – har du vært der?    Er du der?   Ert det sånn det skal være? – må det være sånn?Vil du ut av dette mønsteret?Da må du høre etter nå: Åndelig vekst skjer ikke ved at du tar deg sammen og  følger en metode for å lese bibelen og be.1. Det første som skal til for at åndelig vekst skal skje er  en erkjennelse:  –  en erkjennelse av en altoverskyggende viktig  sannhet. Og  det er:     det fins en Gud  og den Guden er ikke deg.
Gud fins – Han har satt hele denne verden i gang. Han er bakenfor alt, han er fremfor alt. Han er den uforanderlige midtpunkt og energigiver til alt som fins.Siste søndag leste vi Ef 2.10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

La meg trekke det litt videre i dag:
Det er Gud som vet best hvordan du blir den beste utgaven av deg selv.   – så  det viktigste for åndelig vekst er  at vi avstem din tanker og handlinger til hans tanker og planer.  Vær forsiktig med å kopiere  kopier  åndelige ritualer og disipliner som  andre bruker.

Du er ikke dem – du er ikke ment å bli dem – du er ment å være deg: og veien til å bli den beste utgaven av deg vil være annerledes enn den er for dem.Gud vet hva det er – og det du trenger å gjøre er å gripe det Gud har for deg – hvordan Gud legger til rette din åndelige vekst.

You hear me?
Du er ikke en kopi av noen andre:    du skal ikke bli det heller. Både målet og veien dit er unik for deg. Og det er Gud som vet best – hør på ham..

2. det andre er at  Åndelig vekst skjer ved Guds nåde.   Det er noe som er likt mellom oss unike personligheter:   og det er vi trenger a Guds nåde for å bli det menneske Gud vil vi skal være.Og dette er ikke en bisak –  det er en hovedsak   Vi trenger like mye nåde for å bli forandret til Jesu bilde som vi trengte for å bli frelst. Prosessen med å bli den beste utgaven av deg selv krever minst like mye nåde fra Gud som det du måtte ha for å bli tilgitt og bli frelst.
Mange kristne har et for smalt syn på hva nåde er: de tenker at det er tilgivelse.   Nåde det er hva en synder trenger for å bli frelst, men  Nåde er mye mer enn det. Nåde er alt du får fra Gud uten å ha fortjent det.     – Du kan ikke bli det Gud har tenkt – uten at Gud gir deg det. Du kan ikke med ren viljestyrke og disiplin vokse deg til å bli Jesus lik.    Helliggjørelse er ikke ditt verk.   Det er Guds verk av nåde- Faktisk så lever en kristen på nåde.  Drivstoffet som får den kristen framover i livet er nåde. En bil forbrenner bensin for å kjøre framover på veien – og en kristen forbrenner nåde for å komme videre i livet.Det er herlig med nåden er at den er ikke et fossilt brennstoff som tar slutt, men det er ren fornybar energi. Den er ny hver en morgen

Og det slitsomme i livet kommer inn når du glemmer det – og tror at du skal gjøre jobben selv. Når du tror at du må få til den åndelige veksten selv, når du skal bli en bede kristen ved dine egne anstrengelser.
Fyll på nåde på tanken – det er det din motor går på. Paulus sier  bli sterk ved nåden som er Kristus Jesus.Joh 7,37 Jesus sa : «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.De fleste steder i Israel er tørre og betydningen av vann er veldig tydelig for alle.  Det levende vann er derfor brukt som et utrykk for  rikelig med liv, rikelig med  velsignelse. Rikelig livsbringende og livsforandrende nåde.

I åpenbaringen leser vi om elven fra Guds og lammets trone som bringer legedom til  folkeslagene.      Jesus sier at den som tror på ham  ha noe i seg som fungerer sånn: som gir liv, rikelige med liv og velsignelse – og det er r Guds Ånd Den som tror på Jesus blir ikke drevet framover ved trusler og frykt, ved skyld og innsats, men ved en strøm av livgivende nåde ved Guds ånd.

Nå hvis Jesus har rett  så betyr det at åndelig vekst kan skje med oss hele tiden  fordi DHÅ lever i oss hele tiden –    Han er ikke ånden i lampen – men nåden i tanken –  Han er livgiveren som av ren fornybar nåde løfter oss fram til å være de menneskene vi skal være

Så åndelig vekst skjer ikke ved å sirkelen: skyld – overgivelse – ny disiplin – så skyld – overgivelse – ny disiplin:   Men ved å koble seg på DHÅP og gå i takt med ham
Siden vi har fått livet ved ånden så la oss vandre i ånden – sier Paulus – da blir det ikke de syndige gjerningen som har overtaket i livet – men da kommer åndens frukt  i ditt liv fram:   Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse.  Gal 5
Ser dere.  Åndens frukt er   kjærlighet, glede og fred:      – typiske Jesuskvalitetet,   kvaliteter som du har godt av å ha – som er gode å ha    som gir overskudd å ha – og som gjør deg til en bedre du.  Overbærenhet , vennlighet , godhet , trofasthet, ydmykhet, selvbeherskelse  :   ser du det: typiske jesuskvaliteter – sånn var jesus . og sånn er du ment å være: godt for deg og godt for dine medmennesker. Å ha mer av dette er åndelig vekst.    Det gjør det til et bedre du.  Arne  blir en bedre Arne når ånden vikrer fram sin frukt i ham. Lise blir en bedre lise når Guds ånd virker fram sin sønns bilde i henne. Og dette skjer ikke ved kraftanstrengelser, ved press av skyld og frykt for bli hengende etter. Det skjer ved å være påkoblet Guds nådestrøm ved den ånd som er i deg .  Paulu sier Gal 1,16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden-
Hva hindrer deg i å leve i flyten fra DHÅ akkurat nå?  – Legg merke til den stille stemmen inni deg. , hvis du overkjører ham, så stopper strømmen med det levende vann. – Motsatt følger du hans milde stemme  kommer du mer ut i vannstrømmen.

Åndelig vekst er individuell og  måles ikke ved åndelig aktivitet
Gud har ikke masseproduksjon av kopier. Han har skapt deg – helt unikt som deg og han vil at du skal bli den beste utgaven av deg som er mulig:   nemlig deg ikledd Jesus Måten du vokser til i å bli dette skjer ikke ved at du kopier hva som fungerer for andre – men at du lever i kontakten med DHÅ og følger de impulser du får fra hamDet betyr å prøve og feile for de fleste av oss.Det er ulikt hva som fremmer Jesuslivet i oss – ulikt fra person til person og fra tid til tid:  Og Gud vet best.  Lytt til han og prøv deg frem:Meditasjon – stillhet –  retreat – bibelmemorering –  soaking – tidebønner – andaktsbok –  dagbokføring- bønnelister   – faste.

– Det er en rekke åndelige disipliner mennesker har brukt for å sette seg i den posisjon at Guds ånd for virke i dem.    Noen kan være veldig brukbare for deg – andre fungerer ikke i det hele tatt.
Veldig viktig å ikke forveksle dette med åndelig vekst – det  er bare en metode – du kan ikke måle ditt åndelige liv på om du gjø noe av dette eller om du gjør det mer eller mindre.

Noen åndelige disipliner fungerer bra for meg  – men ikke for deg.    Men det er greit – for du er ikke meg.Og noen åndelige disipliner fungerer bra i en livsfase,  men ikke i en annen.Jeg skrev åndelig dagbok hver dag  i mange år.   Det ga meg veldig mye – men det var i en fase.  Nå fungerer det ikke – burde jeg da gjøre det?Fordi en munk i Sverige gjør det? – men jeg er jo ikke en munk  – lenger…Hvor mange her liker å skrive åndelig dagbok?  –   Jesus gjorde det ikke han heller.CS lewis sluttet med det da han ble kristen – for han syns han ble for selvopptatt av det.- Jeg hørte en si i en tale:   millioner av mennesker dør av sult på denne kloden og det føler du ingen skyld for , men du føler skyld fordi du ikke skriver bønnelister.

Noe har gått galt i måten mange kristne tenker om åndelighet og åndelig vekst.De tenker at åndelighet er å gjøre åndelige aktivitet,  og åndelig vekst er å gjøre disse aktivitetene mer konsekvens regelmessig og litt lengre for hver gang.Men hvis det var åndelighet – så ville fariseerne være de mest åndelige.De var kjempeflinke med bønnelister, kjempeflinke med å memorere bibelvers. De kunne alt dette bedre enn noen.Men vet du ,Du kan vokse åndelig uten å bli en fariseer. For åndelig vekst er ikke det samme som å utføre åndelige disipliner.
Hvordan vet du om du vokser åndelig?Ikke ved å undersøke om du har lest mer i bibelen i år enn i fjor, ikke om du har deltatt på flere bønnemøter eller delt ut flere traktater.
Men: er du mer eller mindre irritert for tidenBekymrer du deg mindre nå enn før-  Se åndelig vekst er mer kjærlighet, mer glede, mer fred, mer overbærenhet, mer godhet, mer vennlighet, mer godhet, mer trofasthet, mer ydmykhet, mer selvbeherskelse.
Og kanskje er du i en livsfase nå hvor disse kvalitetene vokser hos deg – selv om du ikke leser så mye åndelig litteratur, eller memorerer så mye i bibelen.    Men du ber for dine barn og naboens barn når du ser dem, du tar pauser med en kaffekopp i vårsola,   du pakker inn noen gaver i pent papir og skriver oppmuntrende hilsener til andre .   Du gjør små kjærlighetsgjerninger som Gud har lagt ferdig for deg – og når du vandrer i dem blir du mer og mer lik Jesus.Det menneske du ønsker å være : hvem er det?   – Den beste utgaven av deg selv – Jesus i deg og gjennom deg .Du blir mer og mer lik ham  ikke ved å kopierer fariseerne med ved å lytte til Guds ånd  og gjøre det Han sier.
AMEN

Ideen om Guds dom og evig pine er kanskje den siden av kristen tro som det er vanskeligst for mennesker å akseptere.   Ikke bare  er den et hinder for mange til å vurdere om kristen tro kan være noe for dem, men den er svært brysom for mange som er kristne også. Du kan også høre talen i mp3-fil […]

[audio:https://misjonskirken.org/wp-content/uploads/2011/03/tale_27-02-2011.mp3]
– obs – vi beklager at det er ca 2 min før talen starter på opptaket

Misjonskirken Oslo Syd 27 februar 2011 Pål Brenne

Religion er den verste giften i samfunnet. Nesten all krig og elendighet skyldes religion – og særlig disse kristne og muslimene som tror at deres Gud er den eneste rette.
Denne fanatiske troen på at de alene har sannheten er virkelig farligste vi har i verden i dag.
Hørt det? Tenkt det?

De fleste jeg har møtt som ikke er kristne har ikke noe problem med at jeg tror på Gud, noen syns det er merkelig og rart, men så lenge jeg finner mening i det så er det greit.
Men når jeg tror at Bibelens Gud er den eneste Gud og at den kristne oppfatning av ham er den riktige – da er det ikke helt greit lenger.
Det er arrogant – forferdelig arrogant å tro at du har rett og alle andre tar feil.

Ja det er mer enn arrogant, det er et spørsmål om jeg kan være et anstendig moralsk menneske og menet dette. Og en slik tro er farlig.
Den type religion har ført til uendelig mye vondt i verden. Inkvisisjon, korstog, selvmordsterror, tvang undertrykkelse og kriger. Det er den type tro som står bak det alt sammen.
Er det noe vi ikke trenger i dagens verden så er det mennesker som tror at deres religion er den eneste rette. Så lenge vi har en eller flere slike religioner vil vi ikke få fred mellom mennesker, blir det sagt.
Et av de største hindrene mot at vi kan leve sammen i fred og fordragelighet er slike religioner som gjør krav på at de har den eneste sannheten fra Gud.
Kanskje blir noen overrasket av å høre meg si dette: men dette siste er jeg enig i.
Religion i vid forstand har en tendens i seg til å skape splittelse og avstand.

Alle religioner vil at tilhengerne deres skal se på sin religion som sann – Og når du er med i den sanne religionen så har du noe som de som ikke er med ikke har. Det vil ganske naturlig lede til at du føler deg overlegen de som ikke deler din religion. – og også innad i en religion. De som tar sin religion på alvor vil føle seg overlegne dem som ikke gjør det.

Det er enda en tendens som naturlig følger og det er at De som aktivt og alvorlig legger vinn på å følge reglene i sin religion vil skille seg fra de som ikke gjøre det. De vil danne sine egne grupper og menigheter som er renere enn de andre – For å holde sin høye standard kan de ikke være sammen med de lunkne eller annerledes troende. De må ha sine egne , renere sammenhenger å være i
Det er veldig lett i slike bevegelser, grupper og menigheter å karikere de andre – de som ikke er som dem som ikke tror som dem – for å bekrefte sin egen overlegenhet, bekrefte at de er mer overgitte og har skønt mer, fått åpenbart mer – osv

Og når du først har denne vi – dem tenkningen så kan det ganske raskt bli fiendebilder som utvikler seg til forakt, forskjellsbehandling, undertrykkelse og – krig
Både historien og samtiden er mer enn full nok av eksempler på at troen på en sannhet lett leder til dette. Religion er ingen brobygger for fred i verden, tendensen er faktisk det motsatte. Den hindrer fred.
Så ærlig må vi være.

Men hva kan gjøres med det?
Legg merke til hvordan politikere både i inn og utland forsøker å løse dette problemet.
Løsningene for verdenssamfunnet har vært og kan deles i

1) Omvende alle til en religion.

Det var den Europeiske løsningen i mange hundre år. Også i Norge. Fram til midten av 1800 tallet var det forbudt å være noe annet enn kristen i Norge – og det av en spesiell luthersk statskirke variant. De som f. eks stod for voksendåp ble satt i fengsel eller landsforvist.

Etter vært forstod man at dette ikke var en farbar vei.
Men i mange land i verden i dag tenker de fortsatt sånn: omvend alle til Islam og det blir fred i verden
– Problemet er selvsagt at alle vil ikke bli omvendt og da må de tvinges eller drepes og da har vi jo det problemet vi ønsker å løse.

2) Forby all religion
Det er noen som har prøvd det også – Albania var de som kom lengst, Sovjet og Kina prøvde seg. Problemet er bare at mennesker er uhelbredelig religiøse. Det er helt fåfengt å forby religion, selv med intense ateist propaganda og fullstendig fravær av undervisning om Gud fra barnehage og skole og hele samfunnet – så trodde folk på Gud. Disse landene måtte ty til knallhard undertrykkelse, tvang og drap for å fjerne de religionene som er så farlig.

Den største intoleransen og hardeste voldelige undertrykkelsen i det 20 århundre ble begått av de ateist statene som trodde at religion var intolerant og undertrykkende ……
I samme tidsperiode trodde man at religion ville dø ut ettersom menneskerasen utviklet seg til stadig nye høyder. De vitenskapelige og teknologiske fremskritt ville gjøre troen på Gud overflødig. En gang i evolusjonens gang trengte vi å tro på Gud, men nå har vi kommet så langt at vi ikke trenger det lenger – så troen på Gud vil forsvinne.
Vel, det har ikke akkurat skjedd. Alle de store religionene har vokst fra slutten av forrige århundre og fram til nå. Særlig Kristendom har vokst nærmest eksplosjonsaktig i mange land. Brasil, Sør Korea, Singapore er kristen tro mangedoblet og det samme er tilfelle Afrika sør for Sahara.

Og den kristne tro som brer sånn om seg er ikke den utvannede, sekulariserte varianten som sosiologene mente ville komme – den som harmonerte med vårt opplyste vitenskapelige tidsalder, men overalt er det den kristendoms varianten som tror på det overnaturlige , på mirakler og på bokstavlig inspirasjon av Bibelen som får flere tilhengere.
Det er en slik kraft i religion at forsøkene på å undertrykke den, stort sett bare gjør den sterkere. Jeg kjenner ikke alle religioner like godt, men eksemplet med kristen tro i Kina er veldig talende . Kommunistene trodde at troen ville dø ut da de utviste alle utenlandske misjonærer og fengslet alle kinesiske prester – og satte i gang en enorm ateistisk opplysningskampanje. Men hva skjedde på 60 år med kraftig kristendomsforfølgelse og ateistisk opplysning? De kristen økte i antall fra 1,8 millioner mennesker til over 100 millioner. Den største religionsomvelntingen vi kjenner til i verdens historien – hvis det fortsetter i samme omfang – vil Kina være den største kristne landet i verden om noen få år.

Religion er ikke en midlertidig fenomen. Det er en permanent og sentral del av det å være menneske. Det er en bitter pille å svelge for den sekulære ikkereligiøse elite.
3. forsøk er å utdanne bort religion
Denne er vi midt oppe i nå. For maktens folk i den vestlige verden har innsett at religion kan man ikke forby og religion blir vi ikke kvitt. Men vi kan vel utdanne den slik at de ikke holder på dette med den eneste sannhet og prøver å omvende andre til sin sannhet. Vi må kunne få de religiøse til å innrømme at alle religioner er like bra. At all tro fører til Gud – ingen tro er bedre enn andre. På den måten kan vi alle leve i fred sammen. Behold din religion, men behold den for deg selv .

Vi har hatt påvirkning nå i mange år på dette slik at det har blitt ubehagelig å hevde at du tror på en sannhet – og det er nettopp det som er meningen. Det skal bli så ubehagelig at du holder det for deg selv . Det har blitt gjentatt en del dogmer om tro og religion som har skapt et miljø der det blir regnet som uopplyst og uintelligent å tro på en sannhet.
Og denne måten å utdanne eller utvanne religion på har hatt en viss sukse. En del kristne har blitt forlegne og er ubekvemme med den eksklusive delen av sin tro, de holder den for seg selv. – og ganske mange ikkereligiøse tar det som en selvfølge at alle tror at alle religioner egentlig går ut på det samme. Særlig politiske miljøer henger fast i denne tankegangen.. f.eks forslo Ap ( eller var det Frp?) for kort tid siden å opprette iman skole på universitetet i Oslo og kreve at alle imaner skal gå på et skoleringskurs i Norge, de må kunne norsk og kjenne norsk tankegang – – for hva vi da skje, tror de? – utøvelsen av islam vil bli mer opplyst, mer tolerant, mer slik politikerne mener at den faktisk er – en vei av flere til samme mål.

Jeg forundres over at de ikke skjønner dette ennå. – for 30 år siden trodde de at når disse ekstremt troende kom til Norge, norsk velstand og norsk skole ville de slutte å tro disse ekstreme tingene. Det gjorde de ikke, men hvis imanene , som er mer intelligente får opplæring i vår tolerante norske kultur da … vil de se sannheten, den store norske sannheten om sin religion og bli opplyste.
Men den kommer ikke til å lykkes og grunnen er at denne måten å utdanne en utvanning av religion er ikke intelligent og opplyst. Den er faktisk meget inkonsekvent, ja faktisk nærmest hyklersk – og derfor tror jeg denne tankegangen vil bli borte løpet av noen år.

Jeg skal gi noen eksempler på noen av disse dogmene som nå preger norsk – offentlig tankegang, og som jeg tror vil bli historie om få år
a) Alle religioner går ut på det samme

Dette blir utrolig nok fortsatt hevdet med så stor selvfølgelighet at svært få våger å si imot det på tv. Hvis du sier at en religion er bedre eller dårligere enn en annen må du regne med å bli stemplet som rasist ganske øyeblikkelig –
– Men alle skjønner likevel at dette er sprøyt. En religion som krever at man ofrer barn er den like bra som en religion som forbyr at man tar liv av noe menneske? En religion som krever dødsstraff for frafall er den like bra som en som sier at alle har rett til å leve uansett hva de tror?
Dette dogmet kan simpelthen ikke bestå særlig lenge: alle religioner går simpelthen ikke ut på det samme og er ikke like bra.
Men – kommer innvendingen: det er ingen religioner som krever barnedrap eller dødsstraff for frafalne. Det er ekstreme synspunkter hos noen fundamentalister i noen sekter. Alle de store religionene går ut på det samme, Buddisme, Hinduisme, Islam, jødedom og kristendom det er i bunn og grunn likt. Det er etterfølgerne deres som har ikke forstått det: de tilber samme Gud.
En gang jeg snakket med en som hevdet dette sa jeg: vel hvis du ser litt nærmere på hva religionene står for så kan du ikke si at de går ut på det samme. Det er både forskjellig menneske syn og ulikt syn på Gud. I Hinduismen deler man mennesker inn i kaster for det livet de nå lever har de selv skyld i i forrige liv –. I islam teller en kvinne halvparten av en mann. mens kristen dom sier at alle mennesker er like innfor Gud . I Hinduisme er Gud i alle ting, I Jødedom og Kristen dom er Gud en personlig Gud som har en adskilt eksistens fra mennesker. Mens i buddismen er man ikke opptatt av Gud i det hele tatt.

Nei sa han, dette var bare ulikheter på overflaten, vi måtte ikke henge fast i disse dogmene som splitter. Gud er energi – en kjærlighetsfull energi som er overalt.
Altså dogmer om Gud må vi ikke henge fast i – unntatt hans dogme om Gud. Han syn på Gud var jo det riktige og totalt overlegent alle verdens religionenes . Han forstod verdens religionene bedre enn alle etterfølgerne deres til sammen!
—-
Problemet med dette dogmet – at alle religion går ut på det samme – er for det første at det åpenbart er galt og i tillegg er det jo at det er ekstremt dogmatisk og inkonsekvent. Man vil omdefinere religionene til sin dogmatikk, heve seg over alle andre og komme med den egentlige sannheten – Den antidogmatiske tro er selv den mest dogmatiske av alle. En slik inkonsekvens kan ikke bestå i lengden.
b) Alle religioner ser noe sant men ikke hele sannheten

Dette dogmet blir av og til illustrert med en lignelse. Det var noen blinde menn som møtte en elefant. Den ene blinde mannen følte på snabelen til elefanten og sa: denne skapningen er lang og bøyelig som en slange. Den andre blinde mannen holdt rundt det ene benet til elefanten og sa : nei det er den aldeles ikke –denne skapningen er tjukk og rund som en trestamme! Den tredje blinde mannen stod og følte på siden av elefanten og sa: nei slettes ikke: denne skapningen er stor og helt flat .

Hver av disse mennene hadde rett- det de så var riktig, men det var bare delvis riktig – for de så ikke hele elefanten Og slik er det med religionene: de ser ulike deler av det hele så det er riktig i og for seg, men hele sannheten er noe ganske større og annerledes enn det de ulike religionene sier.
Morsom illustrasjon – men hvis det er slik at ingen ser hele elefanten: – hvordan har det seg at du ser hele elefanten?
Det er en tankegang her som gir inntrykk av ydmykhet – men som er veldig arrogant og hyklersk
Alle de andre religiøse tror de ser hele sannheten , men egentlig ser de bare deler av den – mens du ser det hele. Du besitter altså den overlegne åndelige innsikt – som du hevder ingen andre har fordi de hevder å ha den overlegne åndelige innsikt!

Det blir litt dumt.
– men det går vel an å si at alle religioner ser noe sant, men ikke hele sannheten og samtidig si at du selv ikke ser hele sannheten: — vel hvis du ikke ser hele sannheten så kanskje en av de andre har rett likevel da?

c) Religiøs tro er for mye kultur til at det kan være objektivt sant
Vi har blitt mer og mer klar over at hva vi tenker og tror er kulturelt betinget. Tidligere trodde flere at de tok sine selvstendige valg. Men mer og mer har denne tanken vunnet fram at du velger ikke utfra selvstendige tanker, men du er så sterkt påvirket i ditt miljø – alt ved deg er sosialt betinget. vi tror det vi tror , ikke fordi vi har blitt nøytralt og objektiv overbevist om det, men fordi de omgivelsene vi er født og oppvokst i påvirket oss til det. Hadde jeg vært oppvokst i Iran ville jeg vært muslim, hadde jeg vokst opp på Karmøy ville jeg vært konservativ kristen osv. Og derfor kan man ikke si at en åndelig virkelighet er sann, for alt er kulturelt betinget.
Dette er også ganske snedig

Hvis alt er kulturelt betinget må jo troen på at alt er kulturelt betinget også være kulturelt betinget og dermed er heller ikke den beskrivelsen av virkeligheten gyldig.
Hvis det at jeg er kristen og født på Karmøy gjør at min kristne tro ikke kan være sann, men jeg har den bare fordi jeg er født der jeg er – så må jo det gjelde også for den som tror at alle religioner er like falske – de tror det bare fordi de er oppvokst i omgivelser som har påvirket dem til å tro det

De som hevder at alt er relativt – kan bare hevde det hvis de opphøyer seg selv ut av den relativismen de hevder alle andre er en del av.
Religiøs tro og all annen tro kan selvsagt bli et menneske til del fordi de er oppvokst i et miljø. Men det sier ingenting om det de tror er sant eller ikke.
Man kan ikke ved å henvise til sosial determinisme begrunne at noe er sant eller falsk

Du må faktisk vurder saken i seg selv. Hva hevder religionen eller hva hevder troen – er det i samsvar med slik virkeligheten er?
d) Neste : det er arrogant å hevde at din religion er den eneste sanne.

Det var en som sa husker ikke hvem, men det er uansett langt flere enn en som har sagt det: ”Det er greit å tro at du har sannheten, en periode av livet, når du er liten: men når du blir klar over at det er mange andre mennesker som er like intelligente og gode som deg som også tror at de har sannheten og deres sannhet er en annen en din – hvis du da fortsatt tror at din sannhet er overlegen deres da er du en arrogant idiot”.
Tygg på den.

Hva er han som sa dette? Når han blir klar over at det er mange mennesker som er like intelligente og gode som han som tror at de har sannheten og deres sannhet er annerledes enn hans og hvis han fortsatt tror at hans sannhet er overlegen deres da er han en ………..

Nettopp ! Alle disse sannhetene som skal vise at det er galt, dumt og arrogant å tro at en religiøs tro er den eneste sanne – de er selv arrogante og sier selv at sitt syn er det eneste rette.
Det er inkonsekvent og hyklersk og kan ikke ha dominans særlig lenge.
Faktum er at alle som har en tro , enten den er religiøs eller ateistisk mener at det de tror er det eneste rette. Det er ingen forskjell på religiøs humanistisk eller ateistisk tro på den måten
Og den samme tendensen som man har i religiøs tro har man også i andre former for tro- tendensen til arroganse, til å karikere andre – til å skape fiende bilder og undertrykkelse
Eller – hvem er mest utsatt for karikering og nedsettende omtale i Norge i dag: de som er ateister eller de som er kristne?
Troen på at du har sannheten er potensielt og definitivt farlig for samfunnet

Med evangeliet har likevel noe mer..
For kristen tro – selv om den er eksklusiv og hevder å være den eneste sanne tro – den har i seg en kjerne som kan hindre de destruktive kreftene i å få tak.

Hør bare:
1) Den kristen tro hevder som kjernepunkt at alle mennesker er skapt i Guds bilde – og alle mennesker har derfor uendelig verdi. Alle mennesker kan derfor også være gode og gjøre uendelig mye godt
Kristen tro sier faktisk at ikke kristen og mennesker med en annen tro en den kristne kan være bedre enn kristne . De kan ha bedre moral og være mer til glede for andre enn det kristne er.
Er det mulig? Ja ikke bare mulig – dette er sentralt i kristen tro Alle er skapt av Gud. Det vesentligste med oss deler vi med alle andre mennesker

For det andre kristen tro sier at alle mennesker er syndere – alle har stor kapasitet til å gjøre det onde – derfor kan vi ikke betro noe menneske uinnskrenket makt. Vi må ha kontrollinstanser som hindrer maktmisbruk
Også overfor kristne mennesker fordi de har samme mulighet til å gjøre ondt

Og derfor kan en kristen være et moralsk sett dårligere menneske enn en buddist. Det er fullt mulig og absolutt reelt
Svært mange mennesker som tror på Gud, tror at de kan få et forhold til ham og komme til paradiset hvis de lever et godt liv – hvis de følger reglene – har en viss moral.
Men Kristen tro lærer det motsatte: Jesus forteller oss ikke hvordan vi skal leve for å bli frelst. Nei han kom for å frelse oss gjennom sin død i vårt sted. Guds nåde blir ikke gitt til 8
mennesker som er moralsk overlegne andre, men til de som innrømmer at de er moralske fiaskoer og som ser at de har behov for en frelser.
Derfor kan vi forvente at det fins kristne som er dårligere på den moralske prestasjonslisten enn mennesker med annen tro.

I de fleste religioner og ideologier er det slik at din status og rang avhenger av hva du har oppnådd , hva du har prestert åndelige, moralsk eller i aktivitet for din sak.
Det vil helt naturlig føre til de som er innsidere i disse religioner og ideologer vil føle seg overlegne i forhold til dem som ikke er like moralske eller åndelige eller har samme ideologiske engasjement.
Men det resultatet leder ikke en kristen tro til.

Kristen tro har i sin kjerne en ydmykhet på egne vegne og en anerkjennelse av andres verdi, prestasjoner og visdom som ikke skaper avstand og forakt – men som gir grunnlag for samarbeid i å bygge et godt samfunn.
Det er en vanlige tanke i dag er å tro at fundamentalisme fører til vold og undertrykkelse . Men som jeg har prøvd å vise – så har alle mennesker en fundamentalisme i sin tro, alle har alle en tro som ikke kan bevises men som de mener er overlegen andre former for tro.

Spørsmålet i forhold til fare for samfunn og sameksistens i verden er – og dette er kjernespørsmålet: hvilket fundament – hvilken tro vil gi lede sine tilhengere til være mest inkluderende og kjærlighetsfulle overfor de som har en annen tro enn dem selv?

I de første århundrene av vår tidregning – da den kristne tro var helt ny møtte den sterk motstand fra den rådende filosofiske og religiøse tankegang. Og det er ganske interessant å se hvordan dette var:
Den gresk romerske verden var religiøst og filosofisk svært åpen og tolerant. Det var drøssevis av religioner og , man elsket filosofiske debatter. Men likevel var samfunnet veldig brutalt og undertrykkende. Bare frie menn hadde noe de skulle sagt, Noen var rike og de store massene var undertrykte fattige slaver
De kristne på den andre side trodde på en Gud alene og på en eneste frelser, Jesus fra Nasaret. Deres tro var ikke åpen og tolerant, men deres praksis var svært inkluderende. Skillet mellom rik og slave, mellom mann og kvinne og ulike raser og nasjonaliteter var opphevet i de kristne menighetene og de var rause med å gi hjelp også til mennesker av annen tro. De risikerte sine egne liv for å hjelpe syke og spedalske av annen tro . f eks
Deres praktiske liv var sjokkerende skandaløst for den romerske verden . som en skribent fra den tiden sa: romerne deler ingenting med andre – unntatt våre koner. de kristne deler alt med hverandre unntatt sine koner.

Hva var det i deres tro som selv om den var eksklusiv og hevdet den var den eneste vei til frelse – som gjorde at den førte til et liv i radikal nestekjærlighet og åpenhet til mennesker som ikke delte deres tro?
Det er fordi i den kristne tro fins den sterkeste kraften som fins til et liv i nestekjærlighet, offer og sjenerøsitet. Kjernen i den kristne oppfattning av virkeligheten er en mann som døde for sine fiender og bad om at de skulle bli tilgitt.

Når det er fundamentet – så skulle det ikke være mulig for en etterfølger i denne tro å se ned på de som tror annerledes, hate dem eller undertrykke dem . Han og hun får et radikalt annet utgangspunkt å se på seg selv og andre med.

Vi kan ikke underslå at det har vært og fremdeles fins både mennesker, kirker og land som har båret Kristennavnet men som har praktisert noe helt annet enn det deres tro skulle tilsi . Sånn er det.
Men det er like åpenbart at den kristne tro har vært og fortsatt er en enorm kraft og så langt jeg kan forstå den sterkeste kraften til å lege en skadet verden og til å gi fred.
For en virkelig kristenfundamentalist vil være en radikalt sjenerøs og , inkluderende fredsbygger! Han og hun vil med Jesus som forbilde ikke søke å kontrollere men å velsigne.
Kristen tro er Ikke en fare for verden – men til beste for verden: også for dem som tror annerledes.
AMEN

I denne talen fra det gamle testamente ser vi at Guds nåde er mye mer enn bortfall av straff. Gud strekker sin nåde vidt ut til alle som vil ta imot.  Den inkluderer og løfter opp langt utover det fornuftige… […]

Pål Brenne   Misjonskirken Oslo Syd 23 jan 2011

Sist så vi hvor sjokkerende overraskende Nåden er. Guds nåde går helt på tvers av hva et menneske fortjener. Mennesker som har vært utro og  falske, som har diskriminert og favorisert, som har løyet og bedratt, som har drevet med menneskehandel, tvang, undertrykkelse og mord – mennesker som selv fortjener å dø blir gitt liv i overflod uten sidestykke.

–          Vi så også at nådens første inngrep var at man ble ydmyket og fikk se sitt eget bedrag.

Nåden er voldsomt provoserende for den går så på tvers av hva vi mener er rettferdig. Det fins jo ikke noe rettferdig i nåde.

Det menneske som ikke selv har blitt ydmyket og sett sine egne bunnløse feil vil ha store store vanskeligheter med å akseptere nåden – både om den skal gis til en selv og når den gis til andre.

Juda kunne aldri ha mottatt den ufattelige nåden fra Josef i Egypt – uten den ydmykelsen han fikk gjennom Tamar.

Nåden er et mysterium for den som står utenfor den.    Men den kan være vanskelig å forstå også for dem som har smakt  dens frukt.

F. eks når et menneske bryter Guds bud  – ikke bare en gang, men hele tiden – kan han da forvente å bli tilgitt?  Hva er poenget med å gi oss et bud – dersom det ikke skal få konsekvenser hvis vi bryter det?

Du skal jo ikke lese mye i Bibelen for å se at Gud har ganske mange bud der: du skal ikke og du skal er det rimelig mye av – hva er poenget med det  hvis nåden opphever alle sammen?

Spørsmålene fører oss uunngåelig inn på et meget avgjørende spørsmål :  hvordan henger loven sammen med nåde og  frelse?

1.       Hold loven – bli frelst.

Det er de som sier at Gud ga oss mennesker bud og leveregler : og de som følger dem blir frelst og de som ikke gjør det blir ikke frelst.  Faktisk så sier alle religioner på hele jordkloden akkurat det.  De er uenig om hva frelse er og om hva lovene er – men de er enige om at det er nødvendig å holde lovene for å blir frelst.

Unntatt kristendom.  Kristne mennesker sier  at du ikke blir frelst av å holde loven, men ved å tro.  – ikke sant?

2.       Den som er frelst holder loven

Men ganske mange vil legge til: hvis du ikke holder loven så viser det at du egentlig ikke tror. For hvis du virkelig tror og er blitt frelst så vil du holde loven.  Gjør du ikke det så viser du at du egentlig aldri har blitt født på ny eller blitt frelst?

–          Hørt det?

Altså: alle virkelig kristne mennesker holder loven.

Men – de som sier dette mener som regel ikke at det å kjøre over fartsgrensen en gang i blant skal  regnes med.  Og heller ikke å baktale dann og vann.  Og det er jo pussig: for Bibelen er jo veldig klar på at  dette faktisk er synd. Du skal adlyde mydnighetenes lover, du skal ikke baksnakke.  Det er listet i samme syndeliste som utroskap, løgn og homosexualitet.

–          Er de ikke frelst likevel da?  Eller kan det være at de er en smule forvirret i det de sier om lovens og  frelste mennesker?

Bibelen er full av lover og den er full av nåde  – og det er viktig for oss å forstå hvordan de hører i hop.

Nåden og Loven –  motsetninger eller hva?

De mest kjente av Guds lover er de 10 bud.

Jeg har mange ganger forundret meg over at folk som sier ja selvsagt holder jeg de 10 bud.

Ved noen anledninger har jeg dristet meg til å spørre.  Har du det?   Ikke alle vel,  hvem av dem har du holdt?   Det er jeg nysgjerrig på.    Eller  i  noen andre – ikke fullt så sosiale .sammenhenger har jeg spurt kan om de kan gjengi noe n av budene.   I begge tilfeller har det blitt helt taust – en – 3- 4 sekunder også kommer det:   du skal ikke stjele, du skal ikke lyve   og noen har husker også   du skal ikke bryte ekteskapet –    det er det – 2-3 bud er alt de kan.    –   og det interessante er at de fleste også ganske fort skjønner at det første de sa ikke var sant.   De har ikke engang holdt de 2-3 budene de husker.

Svært få mennesker kjenner de 10 bud – de har hørt om dem, men kan dem ikke.   Enda færre vet hvordan de 10 bud ble til. Hvordan vi fikk de 10 bud. I fjor gikk vi gjennom alle 10 her i gudstjenestene. Kan være at du allerede har glemt.

–          Vi snakket om hva de betyr – hvordan vi praktiserer dem, men vi snakket ikke så mye om hvordan Gud ga oss de 10 bud.

Det skal vi nå.  For  måten vi fikk de 10 bud på er enormt viktig   det er faktisk avgjørende for å forstå hvordan loven skal  fungere  i forhold til nåde og frelse.

Historien om hvordan loven ble gitt viser oss hvordan den henger sammen med nåden

Bibelen har en rød tråd – det er en story og vi må alltid ha storyen klar hvis vi skal forstå de enkelte delene rett.

Gud lovte Abram at han skulle frelse verden  gjennom hans ætt.  Gud sa:  På veien fram til denne frelsen så skal dine etterkommere bo  i det landet du nå kan se rundt deg.

Men før de kommer dit skal de være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til å plage dem med undertrykkelse i fire hundre år     ( 1 Mos 15)

Og det var akkurat det som skjedde. Som vi så sist . Jakobs familie ble frelst fra hungersnød og  flyttet til det beste området i hele Egypt – De fikk i tillegg spise hos statsminister Josef  hver dag så lenge de levde.

Men så døde Josef og årene gitt og det kom en ny Farao som ikke kjente til Josef sier Bibelen. Han så på Jakobs etterkommere som en trussel.  Der midt i Egypt bodde det en annen etnisk gruppe og de fikk barn så det holdt, de var fremmede luktet hvitløk og sau, de holdt seg for seg selv  og ble betraktet med større og større mistenksomhet. Kanskje de ville alliere seg med  fremmede makert og falle egypterne i ryggen.

For å unngå dette gjorde farao dem til slaver. De mistet alle rettigheter. De fikk ikke ha sitt eget lederskap, ngen egen leder, ingen regjering, ingen ordfører  eller ombudsmann.  De ble rettsløse og ansiktsløse slavearbeidere.   I bortimot  4 hundre år.   Det er lenge.  ( det er som om vi i Norge skulle vært slaver siden 1620.   Sånt gjør noe med et folk.

Så står Moses fram – han var utdannet på universitetet i Egypt, han var flerkulturell  og Gud brukte han til å få hele israelsfolket ut av Egypt.

Tenk deg situasjonen.   Et folk på nå rundt regnet 2 millioner mennesker – som har vært undertrykt, statsløse slavearbeidere så langt de kan huske. De har ingen institusjoner, ingen kirke, ingen skoler, intet rettsystem –  deres historie som folk er hvisket ut gjennom flere hundre år, deres kultur er også hvisket ut.  De vet ikke hvem Gud er, de har nok hørt noe – men alt de har sett er Egypts Guder, Egypts soldater, Egypts lover og regler

Så kommer den ene dramtatiske straffedommen etter den andre over Egypt.

Kulminerer med den siste natten –  da den eldste gutten i hver eneste familie i Egypt dør,   men ingen der hvor de har strøket blodet av et lam over inngangsdøren.  Straff og død gikk forbi hvert sted som var dekket av lammets blod.

Hvilken opplevelse av nåde – alle andre blir rammet , men ikke vi –  pga blodet på dørstokken!!

Så kommer de ut gjennom havet som deler seg i to – Egypts fryktede hær blir skylt overende – mens de er berget på andre siden:   enda mer Nåde

Og hvem har gjort dette –   De er i en sjokk tilstand:  befridde slaver  – de vet ikke hvor de skal,   det de vet er at en enorm mektig fryktinngytende vesen – en veldig Gud har gjort dette. En Gud som en av deres forfedre var i kontakt med.

Gud skal føre dem til løftes landet, til Herets Israel.   De skal bli et folk – Guds eiendomsfolk, Guds  presteskap til verden –  og Verdens frelser skal komme gjennom dem.

Hva må Gud gjøre?

Han har en gjeng – en stor gjeng med analfabeter.  De kjenner ikke sin historie, de har ingen nasjonal identitet, de har ikke en egen religion,   de har bare  et vagt minne om en av deres forfedre hadde en annen gud en egypterne.  – og de skal bli en nasjon.

Hva trenger de?    De vet jo ikke engang hvordan de skal oppføre seg.  De har aldri hatt ansvar for noe i sitt eget samfunn. Egypterne bestemte alt.

Gud tar dem med på treningsleir – på omskoleringskurs i SInai.  DTS  Der skal de få opplæring, de skal få en kultur, de skal de lære å være et folk.

Så  Gud  gir dem en mengde lover og regler om alt  mulig

Gud gir dem  – hold dere fast:   mer enn 600 lover og forskrifter

Det er lover om kosthold, hva du kan spise og ikke spise

Det er om hygiene – vaske seg på henda når du har vært på do, etc     det kan vi  smile av , men egypterne gjorde ikke det – vi i europa lærte ikke dette før på midten av 1800 tallet  først da var det en lege i østerike som så sammenhengen mellom dødsfall og at leger og sykepleiere  ikke vasket hendene

Det var regler om arv, om fordeling av land, om sosiale ytelser,  pengemarkedrenter og banktjenester, om husdyrhold  og  strafferett

Har du lest 3 mosebok? Hvor mange har lest 3 mosebok.  Har du stusset eller stønnet over alle de detaljerte lovene. Men det er ikke så merkelig nå vi ser sammenhengen:   Disse er statsløse, identitetsløse slaver  som aldri har hatt sine egne lover, som aldri har hatt ansvar for noe vesentlig i eget liv –  de skal bli et folk, en nasjon og et Guds folk.

De trenger regler og lover og forskrifter  som danner dem som kultur og nasjon   Og det får de.  De får moseloven  og de første 10 av disse mer enn 600 budene er de ti bud.

Det er  viktig å se denne sammenhengen.

Disse menneskene var slaver  – uten eget samfunnsliv,  i stor grad uten egen kultur.   De var holdt adskilt fra Egypterne fordi de ble ansett som urene,   slik var de etnisk ganske rene – de var alle etterkommere av Jakop , men de manglet ellers alt som definerer et selvstendig folk.

De ble frelst ut av denne tilstanden med noen maktdemonstrasjoner uten sidestykke i historien. Uten at de hadde  løftet en finger.    Snakk om å bli frelst av nåde!

Og når de beveger seg inn  mot løfteslandet  så gir Gud dem instruksjoner for hvordan de skal være og leve.   De får litt mer enn 600 lover  hvorav de første 10 setter tonen for resten .De er de overordnede retningslinjene for hvordan nasjonen Israel skal være.

Disse budene  har ingenting med å bli frelst å gjøre. De er allerede frelst.      De handler overhode ikke om himmel og helvete, det er ingenting i dem som  handler i om evig liv eller ikke,   Det fins ingenting i dem som gir noen betingelser for å bli Guds eiendom.

–           selvsagt ikke. De er jo allerede det.   Budene  er gitt til mennesker som allerede er Guds eiendom, til mennesker som allerede er frelst  Det er de lovene som skal forme nasjonen og gi den sin unike kultur.

—  Gud ga ikke budene  til mennesker for at de  skal bli frelst ved å følge dem.

Budene har en annen funksjon.

Budenes funksjon

1.       vise Guds karakter – Gud er god

På 80tallet delte jeg leilighet et par år  med en flyktning fra Midtøsten her i.  Han sa noe  interessant. Hvis du skal finne ut om et land er godt eller dårlig så skal du først gå til politiet – og legge merke til hvordan de oppfører seg.  Er de vennlige så er det et godt land. Er de bøller så reis et annet sted.

Han hadde en veldig poeng.  For Politiet håndhever det makthaverne har bestemt, de utrykker hvilke verdier som er viktig i et land.

Når du ikke kan besøke politiet så kan du se på lovene. De lovene som blir praktisert sier veldig mye om det folket som har bestemt dem  – sånn er det med et land

Sånn er det med en familie: hvilke regler som håndheves i en familie sier veldig mye om de foreldrenes karakter og verdier.

Og også med Gud.  De budene Gud har gitt sier veldig mye om den Guden som har gitt dem. Hva han er opptatt av, hva som er viktig for ham, hvilke verdier han har, hvilken karakter han har.

Israelittene hadde nettopp opplevd en maktdemonstrasjon fra Guds side som var enorm.De forstod veldig godt at Herren Gud er veldig mektig. Men de forstod ikke så mye om hans karakter  – men så fikk de de 10 bud som viser hva slags karakter Herren har.   Det de 10 bud først og fremst viser er at Gud er god– han er ikke bare mektig , men har er god også.

budene kom på to tavler – den ene hadde 4 bud   alle om forholdet til Gud  – den andre hadde 6 bud alle om forholdet mellom mennesker.

–          Det første budet   begynner sånn: JEG ER HERREN DIN GUD, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.   Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Nå dette har vi hørt så mange ganger at vi ikke så lett skjønner hvor revolusjonerende nytt dette var.

I den daværende verden var det mange guder. Det var elveguden, ørkenguden,  solguden og måneguden. Gudene var  geografiske for bestemte steder  eller gjenstander – og man forholdt seg da til dem utfra  om man måtte ha noe med det stedet å gjøre.

Men en personlig gud var ukjent.   Når de først hørte dette  er det rimelig å tro at reaksjonen var .   Moses du må hørt feil:  Han sa vel:    Jeg er Herren den store Guden    – ikke jeg er Herren din Gud.Men Moses hørte rett. Gud er en relasjons gud.  Han vil Gud viser fra første stund at Han er en relasjonell Gud. En Gud som etablerer en relasjon med sitt folk.

Det er overraskende.   De har opplevd en fullstendig frelsende nåde.      De har ikke gjort noe som helst . De har vært slaver med bare et vagt minne om Gud, de har ikke fulgt et eneste bud, har ikke kjent til noen i det hele tatt.så kommer Herren demonsterer en enorm makt  – frir dem ut av slaveriet og sier : dere er mine:   Dere er under min beskyttelse – vi står i relasjon. Buskapet er tydelig: dere er ikke her for å testes om dere er verdig til å ha  en relasjon til meg.   Forholdet er etablert,   dere er simpelthen utvalgt av Gud.  Og jeg Herren har makt og evne til å gi dere den trygghet dere trenger.  det er tydeliggjort hevet over enhver tvil

–   og så gir han dem regler.

– Og den første er –Dere skal ikke ha andre guder enn meg.

Hvorfor var det nødvendig å si?

Fordi så lenge noen kunne huske  var israelittene omgitt av nasjoner og kulturer som dyrket mange guder.  Gud ville ikke at israelittene skulle henvende seg til ulike guder for ulike behov. Men bare til ham fordi   – ja jett hvorfor:  fordi han er den eneste Gud  og han er tilstrekkelig i altHan vil de skal stole på Ham.   Gud sier ikke :   ha ingen andre guder enn meg  – fordi han vil ha et lydig folk først og fremst, men fordi han vil beskytte det forholdet som er etablert

–          Det første i en relasjon er aldri lydighet, Det første i en relasjon er tillitt. En relasjon begynner med tillitt, den lever på tillitt.   derfor ha ingen andre guder enn meg stol på meg i alle ting

-Det andre budet er like revolusjonerende:

du skal ikke lage deg noe gudebilde og bøye deg ned for det.

Alle guder hadde et bilde på den tiden: en statue, en påle   eller de var en fysisk gjenstand sola eller månen f. eks.  En Gud som var usynlig var et uforståelig tanke

Men Gud må gi denne loven fordi  alle bilder av ham med nødvendig ville blitt et misvisende og falskt bilde, det ville redusert hvem Gud er   Uansett hva mennesker hadde klart å lage er Gud mye mye større.Og Gud ville ikke at de skulle bli avhengige av en gjenstand for å være i relasjonen til ham.   Så budet om å ikke lage gudebilder er et nødvendig bud for å beskytte en ekte relasjon til en den ekte og sanne Gud.

–          Det er ikke et fnugg av  å  fortjene seg til Guds velbehag i disse budene.  Og heller ikke i de neste

–          Det tredje lyder: du skal ikke misbruke Guds navn:

Dette handler om religiøs autoritet. Ikke bruk Guds navn om noe som Gud ikke har knyttet sitt navn til.

Israel  er i ferd  med å bli en nasjon.  Det er klart at ledere av ulike slag vil bli fristet til å få gjennom sin vilje med henvise til Guds vilje.  Men det er viktig at de ikke manipulerer med å si at dette er Guds vilje når Gud ikke har uttalt seg .

Det er få ting som er så ødeleggende for mennesker relasjon til Gud som når religiøse autoritetet misbruker Guds navn.

Det skjedde dessverre i Israel og siden har både prester og  predikanter,  foreldre og pastorer, menighetledere og ungdomsledere manipulert med å si Gud har sagt til meg  eller så sier Herren.   Og resultatet er  ikke bare at mennesker har blitt tråkket på og såret, men at de har fått store problemer med sin tillitt til Gud.

.    Gud  gir lover for å beskytte relasjonen vi skal ha til han vi som har fått denne relasjonen i gave. .

Å misbruke hans navn  det gjør man bare ikke  Det skal vi ikke ha noen kultur for.

Så kommer det fjerde budet: du skal holde hviledagen hellig-    Igjen hva handler det om?   Det handler om å feire relasjonen  til Gud.

Han som har frelst dem fra et liv der de måtte jobbe   hele dagen – lange dager  kanskje 18 timer i døgnet   –  7 dager i uka  – år etter år  –  uten lønn.   De måtte slave og  frykte for egyptiske autoriteter, for egyptiske guder og herrer.

Så kommer den mektige Jahve, Herren   frelser dem fullstendig  ut av dette –   det som skal prege dere mitt folk:  er noe annet:   bare meg som Gud  jeg gir dere beskyttelse og trygghet ,   hele tiden  usynlig tilstede ,   ingen andre er deres Herre     Dere skal ikke preges av plikt arbeid for meg – men av feiring.  En hel  hviledag i uka   til fest og feiring av meg!!

Dette ble ikke oppfattet som noe strengt  – men som en sjokkerende frihet – Tenk ha fri og fest en hel dag i uka. Ufattelig!

Ser dere?   Hvilken enorm befrielse budene er?

De er fullstendig frelst uten et eneste bud .   så får de budene for å beskytte den frelse de har fått – budene gis for å etablere og grunnfeste dem i Guds nåde.   ikke for å oppnå den – de har den allerede allerede.

Nå hva skjer om du bryter budene?   Mister du frelsen?  Mister du relasjonen til Gud?   Nei,

La meg ta et eksempel: En nabo har en hund –De har oppdratt den hunden, dressert er det vel – ikke veldig men litt. Og den  har en ganske stor tomt  med gjerde rundt som er dens tumleplass.

Hva skal vi si om  Simbad  når ble den familien H,s hund  –   etter at den lærte å oppføre seg og holde seg innenfor gjerdet på tomta?   Eller da de kjøpte den?

Da de kjøpte den – selvsagt:

Tenkt hvor absurd det ville være om H  dro til den tildligere eierene stjal  hunden plasserte den i hagen og så sa a  ”det er vår hund fordi den er i vår hage”. Om den er innenfor gjerdet eller ikke , om den har fått oppdragelse eller ikke avgjør ikke eierskapet.

Men de vil jo ha en viss oppførsell og ha den innenfor visse rammer.   så de har gjerde rundt og de gir oppdragelse.

Men det har hendt at Simbad  syns det har vært så interessant det som er utenfor gjerde at den har stikki av.   Da må H løpe rundt i nabolage og rope: S.      Men har den opphørt å være H’s hund fordi den har stukket av? Nei.  For det er ikke lydighet som avgjør eierskap.  Det var betalingen og avtalen som ble gjort  da H  g kjøpte ham.

Hele familien  blir veldig glad når den er tilbake.   Der er den tryggere, der har alt den trenger  og god nok plass.

Du og jeg kom inn i relasjonen med Gud da vi kom til tro på Jesus.  Vi er nå Guds  eiendom – verken lydighet eller ulydighet endrer på det.  Etter at vi kom til tro har vi fått Guds regler for hvordan vi skal leve.   Akkurat som jeg har regler for mine barn, og ikke for naboens barn, slik har Gud gitt sine bud til oss som er blitt hans barn,  ikke de andre.

Vi er frelst på enda mer dramatisk hvis enn israelittene Ved at Jesus døde på korset.  Vi har fått blodet strøket ut over oss – over våre liv  så dødsengelen går forbi – vi er befridd fra våre tidligere herskere – gått gjennom vannet med og alle fiender er slagne bak oss   -vårt  motstykke til rødehavet er dåpen.   Vi har fått Herren som vår Gud – Han den allmektige er usynlig til stede i våre liv. Han kan ordne opp i alle våre behov, vi har ikke behov for andre .   La oss fryde oss og glede oss, feire Hans frelse, feire hans nåde, feire hans karakter, feire at han har satt oss inni en relasjon med seg selv – en relasjon som ikke kan tas fra oss.

Du og jeg som tror på Jesus er fullstendig frelst av nåde og vi har fått noen bud  og de er sannelig nåde de også for de hjelper oss til å bli grunnfestet i nåden for det  praktiske livet.

Men frelse gjør de ikke-  For mer fullstendig frelst enn det vi har blitt av Gud inngrep i Jesus på Glgata kan ingen bli.  Det er fullbrakt –  dere er kjøpt og prisen betalt.

AMEN